Selv om den forhatte militĂŠrjuntaen til slutt faller, kan Myanmars fremtid preges av indre strid, narkotikakriminalitet og ustabile allianser.
I Geopolitikas nylige intervju med den norske Myanmar-eksperten Kristian Stokke forklarer UiO-professoren hvorfor han tror motstandsbevegelsen vil trekke det lengste strĂ„et og til slutt komme seirende ut av den blodige borgerkrigen. Etter flere Ă„r med fastlĂ„ste fronter har opprĂžrsgrupper tatt kontroll over stadig stĂžrre omrĂ„der â sĂŠrlig i nord â og militĂŠrjuntaen virker mer presset enn pĂ„ lenge.
Men et nederlag for juntaen betyr ikke nÞdvendigvis at landet vil finne fred. Opposisjonen er svÊrt fragmentert, og utover en felles enighet om at militÊret mÄ fjernes fra makten, har de ulike gruppene vidt forskjellige interesser og fremtidsvisjoner for Myanmar. Hvis juntaen faller, kan det i verste fall utlÞse en ny bÞlge av konflikt mellom landets mange etniske grupper.
Samtidig utgjĂžr narkotikaĂžkonomien en stor og ofte oversett del av krigen. Myanmar er blant verdens stĂžrste produsenter av opium og syntetiske stoffer som metamfetamin, og flere av de vĂŠpnede gruppene â bĂ„de allierte og fiender av regimet â er tungt involvert i smugling og ulovlig handel.
SÄ: Kommer juntaen til Ä tape, og hva skjer i sÄ fall med den lukrative narkoÞkonomien? I dette intervjuet, kommer den anerkjente Myanmar-eksperten Adam Bemma, redaktÞr i Democratic voice of Burma, kommer med sine betraktninger om sitasjonen i det konfliktfylte landet.
– Det er en fĂžlelse av at opposisjonen, etter nĂŠr et halvt Ă„r med skiftende utvikling pĂ„ slagmarken, til slutt kan gĂ„ seirende ut av borgerkrigen i Myanmar. Kan du oppsummere hva som skjer i feltet?
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med Ă„ lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
