I Saida, det gamle Sidon, har Hamas etablert seg for å trene sine tropper og opprettholde kampen mot Israel. Det er i en kafé i byen at vi har avtalt å møte «Abu Said». Et møte for å forstå hvordan organisasjonen fungerer og dens mekanismer over tid.
Abu Said er militær kommandant for Hamas i Saida-regionen i Libanon. Libanon er en av de få bakbasene hvor man kan møte Hamas-ledere mens kampene raser i Gaza, som fortsatt er utilgjengelig for journalister. Jeg klarte å møte «Abu Said», den militære lederen for Hamas i Sør-Libanon. For tidsskriftet Revue Conflits, har han gått med på å fortelle om sin barndom og sin lange reise der han fra en ung alder ble dypt integrert i Hamas’ tolkning av islamsk tro og militær opplæring.
Det islamistiske partiet har også klart å utnytte den palestinske befolkningens bitterhet overfor israelske handlinger som kolonisering og massive bombardementer av sivile. Ved å utnytte det fruktbare grunnlaget skapt av Israel og ved strengt å kontrollere medlemmene, skaper Hamas individer som er hundre prosent viet til bevegelsens mål.
I en kafé i Saida
Da vi ankom møtestedet, en kafé i byen Saida, varsler vi Abu Said via SMS om vår ankomst. Han svarer: «Jeg vet at dere er her.» Dette viser at Hamas har full kontroll over hvem som kommer og går i byen. Vi venter, og minuttene går. Plutselig passerer en mann med mistenksomt blikk forbi kafeen. Han ser ut til å inspisere stedet. Han ser inn i etablissementet, fornøyd går han ut igjen og undersøker bilene parkert i nærheten. Personen går tilbake dit han kom fra. Vi forsto det. Han var der for å sikre at Abu Said ville være trygg. Kort tid etter hans avreise mottar vi en melding fra ham: «Jeg kommer.»
Les også: Video: Hamas bruker kinesisk produsert missil mot Israel
Av sikkerhetshensyn, for å unngå å bli avlyttet eller målrettet av en israelsk drone, legger vi våre mobiltelefoner i bilen. En svart, stor SUV parkerer foran kafeen, det er Abu Said. Han slutter seg til oss ved bordet vårt. Han bestiller en kaffe, tenner en sigarett og med et strengt blikk spør han oss: «Har dere ikke noe elektronisk på dere? Er telefonene deres i bilen?» Vi svarer bekreftende. Han forteller oss at han også har kommet uten telefon. De målrettede israelske drapene har hatt sin effekt. Hamas har måttet styrke sine sikkerhetstiltak. Frykten for å bli eliminert av en drone eller et luftangrep er svært reell. Han tar en slurk av kaffen og tar et langt drag av sigaretten før han begynner å fortelle sin historie.
Et liv i leirene
Født i en palestinsk flyktningleir i Libanon, hadde Abu Said en barndom preget av fortellinger om Palestina. Hans familie har med omhu bevart nøkkelen til deres hus i Palestina, «det er symbolet på landet som ble tatt fra oss.» Hans familie, som mange andre, oppdro ham i troen på at palestinerne en dag vil være sterke nok til å gjenerobre sitt tapte land. «Man snakket stadig om dagen da vårt folk ville være fritt,» husker han. Som han selv sier, har disse fortellingene sådd i ham «frøene til motstand og nødvendigheten av å ta til våpen». Disse overbevisningene har styrket seg over årene. Han har også blitt inspirert av folk rundt ham, som hans bestefar og hans venner som døde mens de kjempet mot Israel.
Men han fulgte først og fremst eksemplet fra Sheikh Yassine, grunnleggeren av Hamas. «Til tross for sitt tunge handikap, ledet han jihad mot den sionistiske fienden. Med et slikt eksempel, hvem kan ha en unnskyldning for ikke å utføre jihad?» Han vokste opp i et miljø hvor alt ledet ham til å ta opp våpen. Utover familiekretsen, ble ideene om væpnet kamp også overført gjennom skolen og vennene hans. Så langt han kan huske, har han alltid lekt krig med kameratene sine. Steiner og trebiter tjente som våpen. I madrassaen (islamsk religiøs religiøs skole) i tillegg til å lære Koranen utenat, snakket lærerne hans om Palestina og nødvendigheten av å fortsette kampen. For dem er det en hellig plikt som påhviler hver ny generasjon. Abu Said forklarer at de unge blir utdannet og trent for å ta på seg dette ansvaret. Som alle hans venner ønsket han å være en kriger, og han ble opplært tidlig for å bli det.
«Det som ble tatt med makt, kan bare gjenvinnes med makt.»
Madrassaen er nødvendig for å få en ideologisk opplæring, forklarer han. I denne institusjonen, når en ungdom lærer et kapittel i Koranen utenat, blir han belønnet. «Dette motiverer barna til å fortsette med å lære Koranen. Vi hadde også dommens dag. Lærerne ga oss litt vann og en daddel. Vi måtte klare oss med dette i to dager.» Han fortsetter med å forklare at denne dagen har et dobbelt formål. Det lar barna gradvis lære å faste og å herdes. Imidlertid skjer den fysiske og militære opplæringen utenfor den religiøse skolen. I en alder av seks år ble Abu Said med i speiderne. Dette første trinnet er laget for at barna skal venne seg til fellesskapsliv og det rustikke militærlivet. Fra niårsalderen begynner de unge å delta i sportsøvelser. Løping, fjellvandring, klatring og campingøkter styrker deres fysiske evner. Da han feiret sin tolvte bursdag, kunne han begynne å håndtere skytevåpen. Da han følte seg «mer militær enn religiøs», forlot Abu Said madrassaen i tenårene for å vie seg helt til sin militære opplæring.
Les også: Hvordan Israel-Hamas-krigen avdekker Vestens tilbakegang
Da han hadde nådd myndighetsalderen, var han en opplært og operativ kriger. Trenet i undervannsdykking, fjellkrigføring og håndtering av forskjellige våpen, var han klar for kamp. For ham er det ikke noe alternativ til krig. «Det som ble tatt med makt, kan bare gjenvinnes med makt.» Han presiserer at gjennom hele opplæringsprosessen overvåker Hamas’ offiserer og spesielt sikkerhetstjenesten nøye hver rekrutt. Det islamistiske partiet undersøker sine medlemmer under deres opplæring i leirene eller på skolen og selv i deres private liv. «Det er slik de beste krigerne og spesielt de mest lojale blir valgt ut.» Denne prosessen varer i gjennomsnitt tre til fire år. Han fortsetter med å forklare at denne overvåkningen er permanent, selv etter at man har blitt offiser. For å bli det «må man være blant de mest talentfulle og motiverte.»
Etter å ha blitt valgt, blir deres søknader lagt fram for stemmegivning av militære ledere. Når de er valgt, får kandidatene offisersopplæring i en dedikert leir. «Når det gjelder meg, ble jeg opplært til å være feltpersonell.» Disse kommandantene har ansvar for et klart definert område. «Jeg ble tildelt området i Saida, som jeg har kommandert i fire år.»
En barndom i hjertet av Hamas
Når han blir spurt om motivasjonene som drev ham til å bli med i Hamas, tar Abu Said en pause. Han tenner en ny sigarett. Han tar seg tid til å tenke seg om før han svarer. Han kommer tilbake til sin barndom i flyktningleirene hvor usikkerheten var stor. Han husker at han fra huset sitt kunne høre skudd, «Folk kjempet i leiren, vi så folk bli myrdet. Det preger et barn mye». For ham var det bare én organisasjon som kunne sette en stopper for dette. Det var Hamas. Han ble tiltrukket av dens disiplin, kjærlighet til religionen og spesielt de svært «menneskelige» forholdene medlemmene imellom, forklarer han. «Jeg vet at jeg tok det riktige valget.»
Han tar for eksempel for seg den stadig økende populariteten til det islamistiske partiet blant den palestinske befolkningen, spesielt blant de yngste. Som far mener han nå at han må overføre prinsippene han ble oppdratt i til sine barn. «Min seks år gamle sønn ønsker å ligne Abu Obayda [Hamas-talsmann]. Han ønsker uniformen og båndet hans. Det gjør meg stolt. Jeg skal trene sønnene mine til å ta over. Jeg vil at de fra ni års alder skal vite hvordan de monterer og demonterer et våpen.»
Det er sant at i de palestinske leirene i Libanon øker Hamas’ popularitet. Angrepet 7. oktober har styrket organisasjonens popularitet. Imidlertid er han pragmatisk og realistisk om den militære situasjonen mellom de palestinske faksjonene og Israel i Gaza. «Vi kan miste et stykke Palestina, slik det har skjedd i fortiden. Men en dag vil våre barn ta tilbake alle de tapte territoriene. Israelerne forstår ikke at jo mer de dreper oss, desto større blir vår folks besluttsomhet.»
Dette innlegget ble først publisert i Revue Conflits. Det har blitt oversatt fra fransk.
