Vil Donald Trump klare å påtvinge Midtøsten fred? Ved å forsvare ideen om «fred gjennom styrke» håper han å lykkes der andre amerikanske presidenter har mislyktes.
Trump var knapt tatt i ed før våpenhvilen på Gaza markerte begynnelsen på en ny verden. Vil æraen Donald Trump II bli den for fred i Levanten og Midtøsten? Doktrinen «peace through strength», ofte oversatt bokstavelig til «fred gjennom styrke», er ikke uten tvetydighet. Det dreier seg snarere om makt eller projisering av makt – og dermed avskrekking – enn om styrke i betydningen å sende væpnede styrker for å løse problemer. Nettopp her ligger en vesentlig motsetning til tilnærmingen til de nykonservative i Det republikanske partiet, som under valgkampen gikk over til Kamala Harris av denne grunn.
Tilbakeblikk på et tvetydig begrep
Prinsippet om «fred gjennom styrke» har dype røtter i amerikansk diplomati. President George Washington formulerte denne filosofien i 1793 da han erklærte for Kongressen at forberedelse til krig var avgjørende for å sikre fred. Theodore Roosevelt oppsummerte det senere med sin berømte formel «snakk mykt og bær en stor kjepp», mens Ronald Reagan eksplisitt drev valgkamp på temaet fred gjennom styrke på 1980‑tallet. Trumps tilpasning av dette gamle prinsippet antyder imidlertid at han forbereder seg på å utplassere amerikansk makt ikke for å fremme den «America First»-agendaen han lovet sin base, men en strategi «Israel først», noe som skuffer deler av tilhengerskaren som ventet en mer isolasjonistisk linje.
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
