Sentral-Europas borgere krever handling mot russisk innblanding i medier, mens politisk usikkerhet forsterker trusselbildet.
Frykten for russisk innblanding i sentraleuropeiske mediers offentlige meningsrom øker, ifølge en fersk undersøkelse fra MEDIAN på vegne av Komiteen for Redaksjonell Uavhengighet basert i Praha, skriver Intellinews.
Undersøkelsen avdekker at to tredjedeler av innbyggerne i regionen er bekymret over russisk påvirkning på deres lands medier eller offentlig opinion. Dette gjenspeiles i tallene som strekker seg fra 61% i Ungarn til 77% i Polen, med Russland som den fremste bekymringskilden, sammenlignet med andre aktører som Kina, USA, EU og den ungarsk-amerikanske filantropen George Soros.
– Når regionen kjemper med politiske endringer og russisk innflytelse, understreker våre funn den kritiske viktigheten av å beskytte medienes uavhengighet. Den sterke offentlige støtten for tiltak fremhever det presserende behovet for en robust respons fra regjeringer, sivilsamfunn og internasjonale institusjoner, uttalte lederen for Komiteen for Redaksjonell Uavhengighet, Tessa Szyszkowitz.
EU-kommisjonen, gjennom visepresident Vera Jourova, utrykker også stor bekymring over situasjonen:
– Russland fører en propagandakrig mot EU. Vi kan ikke la dette skje, sa hun.
Les også: Fra Vilnius til verden: En lekse i motstand mot kinesisk desinformasjon🔒
Dette understreker alvoret i situasjonen og det presserende behovet for tiltak for å motvirke denne påvirkningen. Særlig bekymringsfullt er situasjonen i Slovakia og Ungarn, der regjeringene ofte har gjentatt Kremls linje i sin krigføring mot Ukraina. Disse funnene kommer i forkant av det kommende valget til Europaparlamentet i juni, der radikale høyreorienterte, pro-russiske partier forventes å gjøre det godt, potensielt drevet av russisk desinformasjon.
Undersøkelsen avslører også at i Polen og Ungarn anses sosiale nettverkssider og meldingsapper som mer frie og troverdige enn tradisjonelle medier. Dette skaper en risiko for at borgere kan ende opp i informasjonsbobler, hvor de primært støtter seg på skjeve og partiske rapporter. Dette fenomenet styrkes av populære ledere som Slovakiets Robert Fico og Tsjekkias Andrej Babis, som ofte bruker slike kanaler som alternativer til hovedstrømsmedia, og dermed kan bidra til å legitimere konspirasjonsteorier og russisk desinformasjon.
På en pressekonferanse den 25. april uttrykte Beata Balogova, sjefredaktør for den slovakiske uavhengige dagligvaren Sme, bekymring for situasjonen:
– Det faktum at Robert Fico legitimerer konspirasjonssider betyr at han legitimerer sider sponset av Russland, sa hun og krevde strengere regulering av sosiale medieplattformer for å bekjempe desinformasjon.
Et annen nøkkelfunn fra undersøkelsen er den markante nedgangen i bekymring over mediefrihet i Polen, som falt fra 71% i 2023 til 53% i 2024 etter valget av Donald Tusk og hans sentrumsregjering. Tusks kabinett, som tok over i desember, grep direkte inn mot den statlige kringkasteren Polish Television, som ble beskyldt for å ha blitt en propagandakanal for den utgående regjeringen fra partiet Lov og Rettferdighet (PiS).
Skyggene bak skjermene: Avsløring av russisk desinformasjon 🔒
