Niccolò Machiavelli berømte verk «Fyrsten» ble skrevet for over fem hundre år siden. Der tar han opp en problemstilling: «Målet helliger midlet» – selv om han ikke brukte begrepet direkte selv, er han kjent for det.
For å forstå begrepet «Målet helliger midlet» må man se på Machiavellis liv i en historisk kontekst. Han ble født i 1469 og døde i 1527. Machiavelli vokste opp i renessansens Italia, en epoke der mange var uten skrupler, og var tilbøyelig til vold og list. Landet var splittet opp i bystater og små kongedømmer. Disse var stadig i konflikt med hverandre, og det med skiftende allianser. Machiavelli var adelig og kom fra den ledende byen Firenze. En velstående by som for det meste ble styrt av den mektige slekten Medici, men det var også perioder med annet styre. Machiavelli var embedsmann under et av disse. Men så kom Medici tilbake igjen, da ble han fengslet og også torturert. Etter det ble han forvist fra sin hjemby. Da skrev han «Fyrsten» i 1513, men den ble ikke publisert før etter hans død i 1532. Det er en lærebok i hvordan en statsmann skal beholde makten og den var egentlig tiltenkt Medici, kanskje som en forsoning for å vende tilbake.
Britannica skriver: «Medici-familien, en italiensk borgerlig familie som regjerte i Firenze og senere Toscana fra ca. 1430 til 1737. Familien, kjent for sine ofte tyranniske herskere og som velgjørende kunstmecenater, bidro også til kirken med fire paver (Leo X, Clemens VII, Pius IV og Leo XI) og giftet seg inn i Europas kongefamilier, særlig i Frankrike (Catherine de Médicis og Marie de Médicis).»
I «Fyrsten» deler Machiavelli sine tanker om hva som gjør en fyrste effektiv, og gir råd om hvordan han kan benytte midler for å sikre grepet om makten. Han belyser ulike typer fyrster samt strategiene som kan brukes for å oppnå og holde på makten. Machiavelli er i dag en inspirasjon til politisk tenkning. Selv om hans råd om makt kan for mange virke urovekkende: Det ligger en realisme bakom og han utfordrer den tradisjonelle forestillingen om etikk og moral. Boken gir derfor en realistisk forståelse av hvordan maktutøvelse fungerer i praksis.
Moralske normene kan være utilstrekkelige
Machiavelli brukte aldri «Målet helliger midlet», det er bare en tolkning eller et begrep som har blitt brukt om «Fyrsten». Med det oppsummerer likevel en sentral ide i hans politiske filosofi. Boken er tynn og lettlest, og gir råd til fyrster om hvordan de kan oppnå og beholde makten. Den er realpolitisk og et motstykke til den idealistiske og etiske politikken som ble fremmet av blant annet Platon og Aristoteles.
Machiavelli skriver at fyrster må ikke ta hensyn til moral og etikk. Han mener at de bør jobbe for å oppnå og bevare makt – uavhengig av de midlene som benyttes. En fyrste bør bruke alle nødvendige midler for å sikre makt og stabilitet, selv om disse kan være uetiske, manipulerende eller voldelige. I Machiavellis øyne kan det være nødvendige handlinger som ellers ville blitt ansett som umoralske, slik som bedrag, vold eller forræderi – dersom de tjener et større og viktigere mål – å sikre makt og beskytte staten.
Les også: Slaget ved Tannenberg / Grunwald (15. juli 1410): Gudenes skumring 🔒
Machiavelli advarer om at en fyrste som handler utelukkende etter moralske prinsipper og idealer – kan risikere å miste makten. Derfor bør han isteden være villig til å utøve makt ut fra situasjonen, bruke list og styrke for å oppnå et ønsket resultat, uavhengig av de etiske konsekvensene. «Målet helliger midlet» brukes i den sammenheng om at en fyrstes hovedmål er å bevare og styrke makten, og kan derfor rettferdiggjøre bruken av alle nødvendige midler Machiavelli betraktet politisk makt som et spill med uforutsigbare utfordringer.
«Machiavelli deler fyrstestater inn i de som er ervervet, og de som er arvet. Generelt hevder han at jo vanskeligere det er å erverve kontroll over en stat, desto lettere er det å beholde den. Årsaken er at frykten for en ny fyrste er sterkere enn kjærligheten til en arvelig fyrste. En ny fyrste, som baserer seg på ‘frykten for straff som aldri forlater deg’, vil lykkes, mens en fyrste som forventer at undersåttene holder løfter om støtte, vil bli skuffet. Fyrsten vil erfare at ‘alle ønsker å dø for ham når døden er på avstand’, men når han faktisk trenger sine undersåtter, svikter de som oftest sine løfter», skriver Britannica.
Les også: Valtellina: Et glemt brennpunkt 🔒
Gjennom bruk av historiske eksempler, blant annet Julius Cæsar som krysset Rubicon for å styrte den romerske republikken og utnevne seg selv til enehersker, argumenterer Machiavelli for at en fyrste må være pragmatisk og villig til å bruke alle midler for å oppnå og opprettholde makten, selv om dette innebærer moralske og etiske brudd. Han mener et mål kan rettferdiggjøre slike midler, i situasjoner der politikken ofte er uforutsigbar og farlig. Machiavelli understreker at moral og etikk er hensiktsmessig i privatlivet, men i det offentlige livet må fyrsten sette makt over moral for å sikre stabilitet og fremgang. Det er viktigere at en leder er effektiv og handlekraftig – enn at han er moralsk. Hensikten er å oppnå ønskede mål – i stedet for å være bundet av idealistiske forestillinger.
Fryktet, ikke elsket
Fyrsten skal ikke bli elsket, men fryktet, da Machiavelli argumenterer med at milde, moralske og ettergivende ledere har lett for å gå i sin egen felle. Fyrsten skal også være lur som reven og sterk som løven. Men Machiavelli kommer også med sunn fornuft til fyrsten – folk kan tilgi farsdrapet, men ikke beslag på farsarven; altså fyrsten skal ikke være korrupt – det er ikke penger som skal drive han, men makten. Machiavellis forteller videre at en fyrstes dyktighet og besluttsomhet er viktig, men likevel skjer uforutsette hendelser. Så en god fyrste må evne til å tilpasse seg og handle raskt for å utnytte muligheter.
Machiavellis «Fyrsten» har gitt mange tolkninger gjennom tidene. Noen ser på det som en oppskrift for tyranniske ledere, mens andre ser det som en realistisk analyse av politisk makt. Det har også vært gjenstand for kritikk av sin tilsynelatende amoralitet, men har også blitt opphøyd for sin klare forståelse av hvordan makt egentlig fungerer i praksis.
Machiavelli var nok ikke en tilhenger av tyrannisk makt, men hans bok «Fyrsten» anses som innføring for å forstå makt og den har hatt en innflytelse på politisk teori. Machiavelli gir derfor en innføring til en mer pragmatisk tilnærming til politikk, hvor moral og idealisme ofte må settes til side for en mer effektiv og praktisk handling.
Dante Alighieri: Filosofen, forfatteren og frontsoldaten i kamp for Firenze 🔒
