Den syriske grenen av Det arabiske sosialistiske gjenfødelsespartiet varte i tjueen år lenger enn sin irakiske søster og rival. Men kan man påstå at det panarabiske idealet virkelig har vært ved makten i Damaskus like mye som i Bagdad?
Det som kjennetegner denne bevegelsen, som ble oppslukt av sine egne uekte barn, er at den fra starten av dyrket en grenseløs trang til hemmelighold, samtidig som den ville være et masseparti. Et parti som både er sosialistisk og arabisk-nasjonalistisk, et sekulært parti, men samtidig knyttet til islam, og som ikke overlevde historiens store omveltninger.
«Jeg dro til jordens ytterkanter for å finne den store hemmeligheten bak menneskets lykke.»
– Michel Aflak, Sindbads død, 1936
«Å bygge en nasjon eller skape skygger, være profet eller kunstner – det er spørsmålet.»
– Zaki al-Arzouzi, Journal, 1930
Dette partiet, som tok makten i Syria i 1963 (1968 i Irak), ga Syria stabilitet ved hjelp av terror og satte en stopper for den endeløse rekken av statskupp i dette viktige landet i regionen. Baath er et resultat av møtet mellom tre syrere: en alawitt, en kristen og en sunnimuslim. Først må bevegelsens åndelige far nevnes, Zaki al-Arsouzi, filosofidoktor fra Sorbonne og historielærer i Antiokia. Han ble født i Latakia i 1902 og stammet fra Sandjak i Alexandretta, et område som Frankrike, under sitt mandat, vilkårlig løsrev fra Syria og overførte til Tyrkia i 1939. Han grunnla en Baath-bevegelsen (gjenfødelse) i Antiokia i 1934.
Fra Sorbonne til Damaskus
Michel Aflak, født i Damaskus i 1910 i en gresk-ortodoks familie, og Salah Bitar, sunnimuslim, to år yngre enn ham, kom begge fra den småborgerlige klassen i Damaskus. Alle tre hadde studert ved Sorbonne, der de var svært engasjerte i arbeidet for arabisk suverenitet og uavhengighet gjennom Union des étudiants arabes de France (Unionen av arabiske studenter i Frankrike), som de grunnla.
Det var ved Sorbonne at vennskapet mellom Aflak og Bitar oppsto; de levde som parisere fra 1930 til 1934. Dette vennskapet skulle vise seg å bli avgjørende og varte i over femti år, helt til Bitar ble drept i Frankrike i 1980 av den syriske etterretningstjenesten. Denne perioden i Paris var en viktig vekker for deres bevissthet om egen arabisk identitet, blant annet gjennom møte med studenter fra Nord-Afrika.
Les også: Å definere Midtøsten 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
