Åpningsdagen av COP30 i Brasil ble preget av strid mellom land som krever strengere klimamål og dem som vil ha mer finansiering. EU og små øystater vil heve ambisjonsnivået, mens Kina og India krever nye forhandlinger om penger og handel
FNs klimatoppmøte COP30 åpnet mandag i Belem med advarsler om at verden trolig vil overskride 1,5 graders oppvarming, skriver Le Monde.
– Det er nå nesten uunngåelig at vi passerer grensen på 1,5 grader i nær framtid, sa Jim Skea, leder for FNs klimapanel (IPCC).
FNs klimasjef Simon Stiell ba landene slutte å klage og heller handle. Brasils president Luiz Inácio Lula da Silva sa at verden må «gi en ny seier over fornektelsen».
Bak kulissene startet likevel møtet med harde forhandlinger. Små øystater og de mest sårbare landene krevde at COP30 må fokusere på sterkere kutt i klimagassutslipp og forpliktelser fra statene.
Strid om penger og ansvar
En gruppe utviklingsland, ledet av Kina og India, ønsker derimot å gjenåpne spørsmålet om klimafinansiering og handelshindre, særlig EUs karbonavgift ved import.
– Det er enighet om at Parisavtalen fortsatt er hjørnestenen i det internasjonale klimaarbeidet, men diskusjonene er anspente, sa en kilde i den franske delegasjonen.
Les også: COP29: Aserbajdsjan driver ikke med grønnvasking
Under fjorårets COP29 i Baku lovet rike land å bidra med 300 milliarder euro (omtrent 3 630 milliarder NOK) i offentlige midler og mobilisere ytterligere 1 300 milliarder euro (omtrent 15 730 milliarder NOK) i investeringer innen 2035. Men utviklingslandene mener løftene ikke følges opp.
– Finansiering er ingen veldedighet, det er en forpliktelse, sa Evans Njewa fra Malawi, som leder gruppen for de minst utviklede landene.
EU prøver å vise vilje
EU forsøker nå å vise handlekraft i fraværet av USA. Flere medlemsland diskuterer om de skal gi nye løfter knyttet til rettferdig omstilling og klimatilpasning.
– Finansiering er et spøkelse som hjemsøker hvert eneste COP-møte, sa Rebecca Thissen fra organisasjonen Climate Action Network, og la til:
– Rike land kan ikke etterlate utviklingslandene med en plan uten retning.
Frankrikes president Emmanuel Macron har foreslått en skatt på privatfly, støttet av Spania og Kenya. Men forslagene har foreløpig ikke fått bred oppslutning.
Flere europeiske land, blant dem Tyskland og Storbritannia, understreker at avtalen fra Baku var «et viktig resultat oppnådd under store utfordringer». Likevel er det tydelig at mange utviklingsland fortsatt venter på konkrete handlinger.
