Tre av landets mest kjente redaksjoner klassifisert som trussel mot staten.
Eurasianet melder at Kirgisistans myndigheter har merket tre uavhengige medier som «ekstremistiske». Vedtaket gjør det straffbart å dele, lagre eller til og med «like» innhold fra redaksjonene – og setter kritiske journalister i direkte fare.
En domstol i Bisjkek slo sent i oktober fast at Temirov Live, Kloop.kg og Ait Ait Dese skal regnes som ekstremistorganisasjoner, på linje med terrorgrupper. Myndighetene hevder at nyhetsformidling som ikke er godkjent av staten truer nasjonal sikkerhet, særlig i forkant av nyvalget 30. november.
Avgjørelsen trådte i kraft umiddelbart og gjør deling eller lagring av innhold straffbart med opptil sju års fengsel. Også grunnleggerne Bolot Temirov og Rinat Tuhvatshin er stemplet som «ekstremister» og lever i eksil.
– Vi fikk ingen varsler. Jeg fant ut av det på Facebook. Både retten og sikkerhetstjenesten visste at advokaten vår ba om tilgang til dokumentene, men de nektet, sa Tuhvatshin fra et ukjent sted i utlandet.
Han sier myndighetene bevisst hevdet at hans oppholdssted var ukjent – til tross for at de visste hvor han befant seg.
«Dette skader landet mer enn oss»
Interpol avslo Kirgisistans forsøk på å få utstedt en internasjonal etterlysning av Tuhvatshin. Han mener regjeringens linje vil slå tilbake.
– Til slutt skader dette Kirgisistan mer enn oss. Så lenge det finnes mennesker, finnes det motstand, sa han.
Tuhvatshin beskrev situasjonen slik:
– Demokratiet er relativt. Nå er det mindre av det, men politikken koker. Fraksjoner i Japarovs og Tashievs leire krasjer åpent, og folk er mer engasjerte enn noen gang.
Full forvirring om hva som er lov
Den offisielle teksten bak dommen er ikke publisert. Dermed vet verken journalister eller publikum hva som faktisk kan straffes.
– Beslutningen gjelder allerede, så risikoen er reell, sa mediejurist Akmat Alagushev, og presiserte:
Les også: Sentral-Asia: Fra imperiers slagmark til egen union 🔒
– Uten den fulle teksten vet vi ikke hva som er forbudt. Folk sletter gamle innlegg for å unngå tiltaler.
Komiteen for beskyttelse av journalister (CPJ) kritiserte vedtaket kraftig og advarte mot konsekvensene for gravejournalistikken.
– Dette er et slag mot journalistikk som avdekker korrupsjon i maktens korridorer, skrev CPJ.
Årelang kamp mot frie medier
Vedtaket markerer et nytt nivå i en tre år lang offensiv mot kritiske redaksjoner under president Sadyr Japarov. Han kom til makten etter kaoset rundt valget i 2020 og har siden styrket kontrollen over staten, blant annet ved å gi sikkerhetssjef Kamchybek Tashiev frie tøyler.
Kloop og Temirov Live ble kjent nettopp for avsløringer om korrupsjon. Etter maktskiftet ble de rammet av nettangrep, reklameboikott, arrestasjoner og blokkeringer. Azattyk opplevde nesten full nedleggelse i 2022–2023. TikTok har blitt blokkert, og Aprel TV ble stengt i juli.
I 2024 signerte Japarov en «utenlandske agenter»-lov etter russisk modell, som gir myndighetene vid adgang til å stenge organisasjoner med utenlandsk støtte.
«Ekstremisme» som politisk verktøy
Ifølge analytiker Temur Umarov er dette en ny fase i myndighetenes strategi.
– «Ekstremisme» er et perfekt verktøy, sa Umarov, og forklarte nærmere:
– Det åpner for internasjonal jakt via utleveringsavtaler, selv når Interpol sier nei av politiske grunner. Tidligere regimer kopierte Moskva, men Japarov har tatt det enda lenger.
Det nye «store spillet»: Energireserver og naturressurser i Sentral-Asia 🔒
