Kinas etablering av en marinebase i Kambodsja markerer en ny fase i landets utenrikspolitikk og utfordrer USAs strategiske posisjon i Indo-Stillehavsregionen.
Kinas etablering av en marinebase i Kambodsja markerer en betydelig utvikling i landets utenrikspolitikk og utfordrer USAs strategiske stilling i Indo-Stillehavsregionen. Den uoffisielle åpningen av Kinas første utenlandske marinebase i regionen ved Ream Naval Base, og den andre internasjonale basen etter Djibouti, representerer en vesentlig utvidelse av Kinas militære rekkevidde. Med kinesiske krigsskip nå ankret i Kambodsja, står USA overfor et presserende behov for å reagere.
I mange år har kinesiske og kambodsjanske tjenestepersoner benektet at oppgraderinger ved Ream Naval Base var ment for kinesiske militærfartøyer. Denne fornektelsen ble motsagt da kinesiske korvetter ankret ved basen, som nå inneholder en kopi av den lange pir fra Kinas base i Djibouti. Disse pirene er store nok til å støtte ethvert fartøy i Kinas voksende marine, inkludert det nye Type 003 Fujian hangarskipet, som er i ferd med testes til sjøs.
Denne utviklingen skaper bekymring i USA, som nå ser sin flåte redusert til nesten halvparten av størrelsen for 40 år siden, mens Kina stadig utvider sin globale militære tilstedeværelse. Tidligere i år advarte USAs etterretning Kongressen om at Kina søker flere utenlandske marinebaser i land som Burma, Cuba, Ekvatorial-Guinea, Pakistan, Seychellene, Sri Lanka, Tanzania og De forente arabiske emirater. Dette ville gi Kinas marine (PLAN) en bedre posisjon til å overvåke og kontrollere viktige sjøveier.
Kambodsja har strategisk beliggenhet nær Malakkastredet, hvor 30 prosent av verdenshandelen passerer. Selv om Kina ikke forsøker å etterligne USAs omfattende militære nettverk globalt, er målet å svekke USAs evne til å operere effektivt. Kinas doktrine om fremad forsvar sentrerer om å utplassere militære ressurser der motstanderne, hovedsakelig USA, har sin sterkeste tilstedeværelse, for å kunne angripe amerikanske militæranlegg og høyverdige mål i en konflikt, som for eksempel rundt Taiwan.
Les også: Beijings lange arm: Hvordan Kina former EU-innenfra
Videre vil Kinas tilstedeværelse i fjerne områder som Vest-Afrika kunne komplisere USAs evne til å utplassere ressurser raskt fra østkysten til konflikter i Asia. Til tross for at Kambodsja så langt ikke har båret kostnader for å huse kinesiske styrker, har andre land opplevd press og kortvarige pauser i Kinas basestrategi etter amerikanske intervensjoner, som i De forente arabiske emirater og Ekvatorial-Guinea.
For å motvirke dette, argumenteres det med at USA burde ta en mer koordinert og forutseende tilnærming. Kongressen bør innføre politikk for å motstå Kinas manøvrer, og både forsvarsdepartementet og Det hvite hus bør utnevne embetsmenn for å lede strategi og planlegging. I tillegg bør Kongressen vurdere å utvide fullmakter for å møte nye utfordringer fra Kinas militære utvidelse, lignende tiltak som ble tatt under den kalde krigen for å begrense Sovjetunionens globale aspirasjoner.
Med mindre det kommer rask handling fra USA, kan de kinesiske krigsskipene som nå er fortøyd i Kambodsja, snart sette kursen mot nye kinesiske utposter. Skulle slike utplasseringer skje, kan det markere en strategisk innringning som etterlater Taiwan – og USAs interesser i Indo-Stillehavsområdet – sårbare.
USA og Kina i strategisk maktspill: Fremtiden for geopolitikk i Øst-Asia 🔒
