14. juli, 2024

Kinas økonomiske motor bremser: Flere arbeidsledige

Share

En kraftig økning i arbeidsledigheten i Kina setter søkelyset på økonomiske utfordringer og behovet for nye politiske tiltak.

En merkbar økning i arbeidsledigheten i Shenzhen har skapt nye bekymringer for Kinas økonomiske situasjon, særlig i landets største økonomiske regioner. Analytikere mener Beijing kan trenge å iverksette betydelige tiltak for å revitalisere næringslivet, skriver South China Morning Post.

Den sørlige storbyen, kjent for sin livlige private økonomi og teknologi, opplevde en 40 prosent økning i arbeidsledighten første kvartal av 2024 sammenlignet med samme periode året før. Fra siste kvartal i 2023 til første kvartal i 2024 var det en økning på 15 prosent.

Dette tilsvarer en nedgang på 40.221 arbeidsplasser blant Shenzhens totale arbeidsstyrke, som inkluderte nesten 12 millioner innbyggere i 2022. De nye arbeidsledighetstallene inkluderer ikke tidligere registrerte arbeidsledige, og mange oppsigelser går uregistrert, noe som skaper usikkerhet rundt arbeidsledigheten.

Arbeidsledigheten har blitt et økende problem for verdens nest største økonomi, som opplever en krevende økonomisk gjenoppretting. Den urbane arbeidsledigheten lå på 5 prosent i mai, det samme som måneden før og ned 0,2 prosentpoeng fra året før.

En ekspert beskriver likevel økningen i arbeidsledighet som midlertidig i byens arbeidsmarked.

– Shenzhens arbeidsmarked er åpent og dynamisk. Byen tiltrekker seg mange nyutdannede og jobbsøkere, noe som kan øke arbeidsledigheten, sier Wang Mei, seniorforsker ved China Development Institute, en halvoffisiell tenketank i byen.

Wang påpeker også at det ofte tar tid å finne en tilfredsstillende jobb, og at det ofte er misforhold mellom jobbkrav og søkernes ferdigheter.

– I tillegg kan jobber i Shenzhens teknologisektor bli mer påvirket av teknologi enn i andre byer på grunn av kunstig intelligens, sier hun, og legger til:

– Overgangen til teknologi-drevet utvikling vil se noen jobber forsvinne før nye muligheter dukker opp.

Les også: Kinas spionaktiviteter i Vesten: En oversikt

Andre analytikere peker på det skiftende arbeidsmarkedet.

– Drevet av digitalisering og relokalisering av arbeidsintensive industrier, står byens tjenestesektor, inkludert detaljhandelen, nå overfor større press med å beholde jobber, sier Peng Peng, leder ved Guangdong Society of Reform, en tenketank basert i Guangzhou.

Shenzhens tjenestesektor har historisk sett vært den største arbeidsgiveren, med en total arbeidsstyrke på 7 millioner i 2022, mens industrisektoren hadde 4,6 millioner jobber det året.

Men beskjeden vekst i detaljhandel, som økte med kun 1,8 prosent de første fem månedene av 2024 sammenliknet med året før, viser utfordringene for Shenzhens og jobbene der.

Peng advarer om at den reelle arbeidsledigheten i Shenzhen og resten av landet krever mer oppmerksomhet og handling fra myndighetene.

– Det er et betydelig antall underbeskjeftigede personer, sier Peng.

Bekymringene om Kinas arbeidsledighet vedvarer, ettersom kun offisielt dokumenterte eller registrerte arbeidsledige personer telles, noe som stiller spørsmål om tallene er pyntet på for å skjule situasjonen.

Beijing håper at en økonomisk vekstrate på rundt 5 prosent i 2024 vil skape flere jobber for å hjelpe med å ta imot rekordstore antall av universitetsutdannede, med 11 millioner som skal inn på et stadig mer overfylt arbeidsmarked.

– Regjeringen bør fremme et bedre miljø for private og utenlandske aktører, sier Peng.

Beijings lange arm: Hvordan Kina former EU innenfra 🔒

Geopolitika
Geopolitika
Nyhetsartikler generert ved hjelp av kunstig intelligens. Alle tekster er kvalitetssikret av Geopolitikas journalister.

Les mer

Siste nytt