Kinas folketall faller nå raskere enn på flere tiår. Færre fødsler, flere eldre og økende utvandring gir dype ringvirkninger for økonomien, arbeidsmarkedet og statens evne til å finansiere velferden, ifølge nye offisielle tall.
Kinas befolkning fortsetter å krympe i et tempo landet ikke har sett siden den store hungersnøden under Mao Zedong i 1960, skriver The Strait Times. Etter at Kina i 2023 mistet posisjonen som verdens mest folkerike land til India, viser nye tall at utviklingen har forsterket seg ytterligere.
Ifølge landets statistikkbyrå hadde Fastlands-Kina 3,39 millioner færre innbyggere i 2025 enn året før. Nedgangen skyldes både lavere fødselstall og flere dødsfall, til tross for at ettbarnspolitikken ble avskaffet for snart ti år siden.
Færre fødsler, færre kvinner
Kina registrerte 7,93 millioner fødsler i 2025. Det er det laveste tallet siden Folkerepublikken ble opprettet i 1949. Antall nyfødte har falt hvert eneste år siden 2016, med unntak av en kort oppgang i 2024.
Landets fruktbarhetstall – antall barn per kvinne – var nede i 1,3 allerede i 2020. For å holde folketallet stabilt trengs et nivå på 2,1, dersom man ser bort fra innvandring.
En langvarig preferanse for sønner førte tidligere til abort av jentefostre. Selv om kjønnsbalansen nå har stabilisert seg rundt 104 gutter per 100 jenter, er det i dag mangel på kvinner i fruktbar alder.
Les også: India–Kina-rivaliseringen: Kan et fjell bære to tigre? 🔒
Arbeidsstyrken krymper
Befolkningskrisen er særlig synlig i arbeidsmarkedet. Andelen i yrkesaktiv alder, definert som 16 til 59 år, har falt i flere år. I 2025 utgjorde denne gruppen 60,6 prosent av befolkningen, mot over 70 prosent for ti år siden.
Fremskrivninger viser at rundt 30 prosent av befolkningen vil være 60 år eller eldre allerede i 2034. Det betyr færre i jobb og flere pensjonister, noe som legger press på både statens finanser og pensjonssystemet.
– Færre yrkesaktive gjør det vanskeligere å finansiere et allerede underfinansiert pensjonssystem, samtidig som antallet eldre øker, heter det i analysen.
Økonomiske følger hjemme og ute
Et fallende folketall kan svekke Kinas langsiktige vekst og redusere sjansen for at landet noen gang passerer USA som verdens største økonomi. Lavere tilgang på arbeidskraft kan også presse lønningene opp og gjøre kinesiske industrivarer dyrere.
Myndighetene har vedtatt å heve pensjonsalderen gradvis med opptil fem år over en 15-årsperiode. Beslutningen i 2024 utløste umiddelbare protester.
Færre barnefamilier ventes også å dempe etterspørselen etter boliger, med konsekvenser for byggebransjen og råvarebehovet.
Utenfor Kina kan utviklingen føre til færre kinesiske studenter i utlandet, noe som vil merkes ved universiteter i blant annet USA og Australia.
Tiltak som ikke biter
Myndighetene har forsøkt å snu trenden. I 2016 ble tobarnspolitikken innført, og i 2021 åpnet man for tre barn. Effekten ble kortvarig.
Fra 2025 får foreldre rundt 500 dollar i årlig støtte per barn fram til barnet fyller tre år, tilsvarende om lag 5 300 kroner. Enkelte regioner har også utvidet foreldrepermisjon og gitt skattelette.
Erfaringer fra land som Japan og Sør-Korea tyder likevel på at det er svært vanskelig å løfte fødselstallene betydelig, selv med økonomiske insentiver, gratis barnepass og lang permisjon, ifølge Bloomberg.
Russland er trusselen i overskriftene – Kina er trusselen i strukturen 🔒
