En ny analyse hevder at Kinas vekstmodell gjør verden fattigere, mens landet selv styrker sin posisjon i global industri.
Kinas økonomi vokser igjen, men flere mener prisen betales av alle andre. Ifølge Wall Street Journal peker nye tall på at Beijing bruker en vekststrategi som svekker andre lands produksjon og muligheter i verdensmarkedet.
En fersk rapport fra Goldman Sachs viser at Kinas vekst ikke lenger løfter omverdenen. Tidligere førte høyere aktivitet i Kina til økte imports fra andre land. Nå mener økonomene at effekten har snudd.
Kina trekker til seg verdensmarkedene
Goldman skriver at Kinas vekst i økende grad skyldes ledelsens ønske om å «ytterligere forbedre konkurranseevnen i industrien og øke eksporten». Dermed går gevinsten til Kina selv, mens andre land taper markedsandeler.
– Kina er drevet av en festningsmentalitet og ser industriell dominans som nøkkelen til makt, sa Rush Doshi, som tidligere arbeidet i USAs nasjonale sikkerhetsråd.
– Disse målene er dypt forankret i nasjonalismen og i kommunistpartiet.
De siste fem årene har Kinas eksportvolumer økt kraftig, mens importene har flatet ut. Resultatet er at Kina tar en stadig større del av verdensmarkedet for industrivarer.
Ny økonomisk filosofi
Kinas leder Xi Jinping formulerte i 2020 strategien som kalles «dobbelsirkulasjon». Målet var, sa Xi, å «stramme inn den internasjonale industrikjeden sin avhengighet» på Kina og samtidig sikre at landets egen produksjon er «selvstendig» og «selvopprettholdende».
Strategien innebærer at Kina skal vokse i avansert industri som fly og halvledere, men også beholde kontroll over lavprisvarer som leker og klær. Samtidig har kinesiske selskaper fått signaler om at de ikke bør flytte nøkkelkompetanse til utlandet.
Voksende press på andre land
Goldman Sachs anslår at Kinas vekst vil redusere andre lands økonomiske vekst med 0,1 prosentpoeng årlig de neste årene. Land i Øst-Asia, Europa og Mexico rammes hardest.
Kinas handelsoverskudd er nå så stort at Goldman venter at det vil nå 1 prosent av verdens BNP innen 2029.
Konfliktene skjerpes også på bilmarkedet. I Mexico er fire av fem Chevrolet-modeller nå produsert i Kina gjennom General Motors’ partnere. Disse modellene ble tidligere laget i Mexico eller Sør-Korea.
Mange land ønsker å svare, men få har funnet en løsning. WSJ peker på at bare en samlet front mellom USA og nære partnere kan bremse utviklingen. Men samarbeidet er svakt, og tiden er knapp.
Må Europa ta regningen for Kinas industrielle overkapasitet? 🔒
