Et angrep på Kinas konsulat i Myanmar understreker landets vanskelige rolle i det borgerkrigsrammede nabolandet, hvor både juntaen og opprørsgrupper viser misnøye med Beijing.
I flere tiår har Kina forsøkt å opprettholde sin innflytelse blant væpnede etniske grupper i Myanmars urolige grenseområder, samtidig som de støtter landets militære ledere. Et angrep mot Kinas konsulat i forrige uke viser at denne balansegangen er i ferd med å bli uholdbar, skriver Bangkok Post.
Kina har krevd etterforskning og levert «alvorlige protester» til myanmarske myndigheter etter at konsulatet deres i Mandalay, landets nest største by, ble rammet av en eksplosiv enhet – angivelig en granat. Det er uklart hvem som står bak angrepet, som raskt ble fordømt av både juntaen og demokratiforkjempere.
Begge parter har vært frustrerte over Kinas handlinger under Xi Jinpings ledelse. Min Aung Hlaing, som styrtet den sivile regjeringen ledet av Aung San Suu Kyi i 2021 og gjenopptok borgerkrigen, har uttrykt sin misnøye med Beijing etter at Kina i fjor tilsynelatende støttet opprørsgrupper i en operasjon for å stenge svindelsentre som utnyttet kinesiske borgere.
Den vellykkede offensiven økte muligheten for at Min Aung Hlaings regime kunne falle, og at væpnede etniske grupper ville ta kontroll over Myanmar. Med denne utviklingen i sikte, begynte Kina å legge mer press på opprørerne for å holde seg til sine områder i nord, samtidig som de støttet regjeringen for å unngå kaos i landet.
Tap i nord og vest
I tillegg til tapene i nord, viser ferske rapporter at juntaen er i ferd med å bli presset ut av den vestligste delstaten som grenser til Bangladesh. Andre rapporter viser at de har mistet kontroll over områder som dekker omtrent 86 prosent av landet, noe som reiser spørsmål om hvor lenge generalene kan holde på makten.
Les også: Juntaen i Myanmar kaller til frie valg – møtt med en kald skulder
I august led Min Aung Hlaings styrker sitt største militære nederlag hittil med tapet av Lashio, hovedstaden i den nordlige Shan-delstaten. Dette åpner potensielt veien for et angrep mot Mandalay, som er knyttet til hovedstaden Naypyidaw og landets største by, Yangon, via motorvei.
Uklar fremtid
Alliansen av etnisk-væpnede grupper i nord begynte å gjøre fremskritt i oktober i fjor, da de drev juntaens styrker ut av flere sentrale områder. «De tre brødres allianse», som de kalles, forsøkte også å utrydde kyberkriminalitet som hadde tappet kinesiske borgere for milliarder siden Covid-19-pandemien. I samarbeid med kinesiske myndigheter hjalp de til med å overføre titusener av mistenkte tilbake til Kina.
Juntaens nasjonalistiske støttespillere tok raskt til gatene for å protestere mot Kinas oppfattede støtte. Min Aung Hlaing brukte selv taler til å kritisere ikke navngitte fremmede land for å støtte fiendene hans med mat, penger og andre ressurser – tydelige hentydninger til Kina, som lenge har hevdet en ikke-innblandingspolitikk i Myanmars indre anliggender.
Da opprørsgruppene styrket seg, forsøkte Kina å megle fram en våpenhvile i januar, men den brøt sammen etter bare noen måneder. Etter at de etniske gruppene begynte å overta posisjoner lenger sør, hevder gruppene at Beijing startet med økonomisk press og uklare trusler for å stanse fremrykkingen.
På spørsmål under en pressekonferanse i august om Kina hadde bedt gruppen om å stoppe kampene, svarte ikke Utenriksdepartementets talsmann Lin Jian direkte. Han sa at Xis regjering har jobbet for å fremme en våpenhvile.
Under et nylig toppmøte i Laos uttrykte Myanmars naboland frustrasjon over at forsøkene på å stanse volden har mislyktes. Singapores statsminister Lawrence Wong ba Kina og andre samarbeidspartnere om å legge press på Myanmar for å få slutt på konflikten.
