Kina tar nok et skritt fremover i polarforskning med sitt nyeste skip.
Kina har nettopp avduket sitt nyeste våpen i kampen om polarstrøkene – isbryteren «Ji Di». Dette gigantiske forskningsfartøyet er Kinas fjerde polarskip. Med det skipet øker Kina sin kapasitet til å utføre oppdrag i polare strøk, skriver EurasianTimes.
Skipet er designet for å muliggjøre vitenskapelige ekspedisjoner året rundt, både i Arktis og Antarktis. I tillegg til «Ji Di» ble en annen isbryter, foreløpig kalt «Tan Suo San Hao», sjøsatt i april 2024 og forventes å bli en del av flåten snart.
Kina har allerede to isbrytere, MV Xue Long og MV Xue Long 2, som brukes til å forsyne landets arktiske og antarktiske forskningsbaser. MV Xue Long, et forsterket lasteskip, ble kjøpt fra Ukraina i 1993 og ombygd for å møte Kinas behov i polare strøk. MV Xue Long 2, eller Snødragen 2, er en isbryter av klasse 3.
Les også: USA og Kina i strategisk maktspill: Fremtiden for geopolitikk i Øst-Asia
«Ji Di» skal ifølge Kinas sentrale fjernsynskanal (CCTV) starte sine forskningsoppgaver i andre halvdel av 2024. Skipet måler 89,95 meter i lengde, 17,8 meter i bredde og har en hastighet på 15 knop. Skipet kan navigere over hele verden. Sjefsdesigner Cai Ruimou uttalte at «Ji Di» kan utføre polare undersøkelser om sommeren, og navigere i Gulehavet og Bohaihavet om vinteren for å bryte is, overvåke havmiljøet, måle sjøvann og utføre redningsoppdrag i isdekte områder.
Flere land har store flåter av isbrytere, inkludert Russland, USA, Canada, Finland, Sverige og Tyskland. Russland har verdens største og mest kraftfulle flåte av atomisbrytere. I denne sammenhengen er Indias fravær påfallende. India har forsøkt å skaffe seg et polarskip (PRV) i flere år, uten hell. Til tross for at de driver to forskningsstasjoner i Antarktis og en i Arktis, er India fortsatt avhengig av å leie utenlandske PRV-er for sine polarekspedisjoner. Nylig brukte de den russiske isbryteren «Dmitry Golovnin» til en ekspedisjon, noe som understreker denne avhengigheten.
