Den nylige offentliggjøringen av påstått muntlig avtale mellom Kina og Filippinene kaster lys over komplekse geopolitiske dynamikker i Sør-Kinahavet.
For første gang har Kina offentliggjort detaljer om hva de hevder er en muntlig avtale fra 2016 med Filippinene angående tilgang til øyer i Sør-Kinahavet. Denne handlingen kan potensielt øke spenningen i det allerede omstridte farvannet, som er en viktig rute for global handel og som Kina gjør nesten fullstendig krav på.
Ifølge en uttalelse fra den kinesiske ambassaden i Manila, ble det under et besøk av den tidligere filippinske presidenten Rodrigo Duterte i Beijing, inngått en «midlertidig spesiell ordning». Denne tillot småskala fiske rundt øyene, men begrenset tilgangen for militære og offisielle fartøy og fly innenfor en 12 nautiske mils grense.
Filippinene skal ha respektert avtalen de siste syv årene, men har nylig trukket seg fra den for å «oppfylle sin egen politiske agenda», noe som ifølge Kina har tvunget frem handling. «Dette er den grunnleggende årsaken til de ustanselige tvistene til sjøs mellom Kina og Filippinene det siste året», uttalte ambassaden.
Les også: Halvledernes sentrale rolle i global geopolitikk
President Ferdinand Marcos Jr. og Duterte har benektet at de har inngått avtaler som ville ha overgitt filippinsk suverenitet eller suverene rettigheter til Kina. En slik handling ville være en riksrettssak verdt under landets grunnlov fra 1987.
Marcos har uttrykt tvil om eksistensen av en slik hemmelig avtale, til tross for påstander fra Kina.
– Kineserne insisterer på at det finnes en hemmelig avtale, og kanskje det gjør det, men jeg vet ingenting om noen slik hemmelig avtale, sa Marcos, som nå har kansellert den om den skulle eksistere.
Duterte, som pleide nære forhold til Kinas president Xi Jinping under sitt seksårige presidentskap, har nektet for at han inngikk noen avtale med Beijing som kompromitterte filippinsk territorium. Han innrømmet imidlertid at han og Xi var enige om å opprettholde «status quo» i de omstridte farvannene for å unngå krig.
Talsmenn for begge land har fortsatt å utveksle anklager om ulovlige handlinger og brudd på tidligere forpliktelser, noe som har ført til flere trefninger i regionen. Denne fortsatte konflikten, sammen med nylige aggressive handlinger fra begge sider, signaliserer en usikker fremtid for stabiliteten i Sør-Kinahavet.
