Kina anklager EU for å ha innført handelshindringer som diskriminerer kinesiske selskaper, og hevder at dette skaper store utfordringer for deres virksomhet i Europa.
Den kinesiske handelsministeren uttalte den 9. januar at EU har pålagt urettferdige handels- og investeringsbarrierer mot Kina, etter at Brussel startet en etterforskning av kinesiske statlige subsidier og deres innvirkning på europeisk konkurranse, melder The Strait Times. Dette markerer nok et kapittel i de pågående handelskonfliktene mellom de to økonomiske maktene.
EU-undersøkelsen
I juli startet EU en etterforskning for å vurdere om subsidiene fra den kinesiske regjeringen hadde negativ innvirkning på konkurransen i Europa. Kina har hele tiden benektet at deres industrielle politikk er urettferdig, og har truet med å ta nødvendige skritt for å beskytte rettighetene og interessene til kinesiske selskaper.
Den kinesiske handelsministeren uttalte at implementeringen av EUs «Foreign Subsidies Regulation» (FSR) diskriminerer kinesiske selskaper og skaper handels- og investeringsbarrierer. Det ble imidlertid ikke nevnt om Beijing planlegger noen konkrete tiltak som svar på dette.
Handelsrelasjonene mellom Kina og EU
Kina og EU er viktige handelspartnere, men forholdet har vært anstrengt, spesielt på grunn av EUs tiltak mot Kinas støtte til sine fornybar- og elbilsektorer. EU har de siste årene iverksatt flere tiltak rettet mot kinesiske selskaper, samtidig som unionen har som mål å øke bruken av fornybar energi for å oppnå nullutslipp innen 2050.
EUs handlinger mot kinesiske selskaper har kommet samtidig med et ønske om å redusere avhengigheten av kinesisk teknologi, ettersom mange vestlige regjeringer ser på Beijing som en potensiell nasjonal sikkerhetstrussel. Handelskammeret for import og eksport av maskiner og elektronikk i Kina har klaget på FSR-tiltakene.
Les også: Maktspill: Kinas strategiske manøvrer i Europa og det globale sør 🔒
Kinas reaksjon
I en rapport hevdet Kinas handelsdepartement at EU har utøvd «selektiv håndheving», og at kinesiske produkter ble behandlet dårligere enn produkter fra andre land. Det ble også påpekt at de vage kriteriene for etterforskning av utenlandske subsidier hadde skapt «stor usikkerhet» og pålagt kinesiske selskaper en «tung byrde».
Det ble videre hevdet at EU-tiltakene hadde «skadet konkurranseevnen til kinesiske selskaper i EU-markedet», og at dette hadde negative konsekvenser for både den europeiske økonomien og handelsforholdet mellom Beijing og Brussel.
Tiltak mot kinesiske selskaper
Den første FSR-undersøkelsen fra EU, som ble igangsatt i februar, rettet seg mot et datterselskap av den kinesiske jernbanegiganten CRRC. Etter at selskapet trakk seg fra en anbudsrunde i Bulgaria for å levere elektriske tog, ble etterforskningen avsluttet. En annen undersøkelse rettet seg mot kinesiske solcelleprodusenter som ønsket å bygge et solcellepark i Romania, delvis finansiert av europeiske midler.
I oktober innførte EU ekstra toll på kinesiske elbiler etter en anti-subsidieundersøkelse som konkluderte med at Kinas statlige støtte urettferdig undergravde europeiske bilprodusenter. Kina svarte med å innføre midlertidige tollsatser på brandyimport fra EU, og senere også «midlertidige antidumpingtiltak» på alkoholholdige drikkevarer.
Usikkerhet og lokale tilpasninger
Samtidig advarte en rapport fra Den europeiske handelskammeret i Kina om at mange selskaper måtte tilpasse seg Kinas strengere regler, noe som økte kostnadene og reduserte effektiviteten. Økte handelskonflikter og Kinas «selvforsyningspolitikk» fører til at multinasjonale selskaper i økende grad splitter virksomhetene sine, og enkelte velger å ikke ta risikoen med å kjøpe fra utenlandske leverandører.
– Noen kunder velger å være på den sikre siden og ikke ta sjansen på å kjøpe fra en utenlandsk tjenesteleverandør, uttalte Jens Eskelund, leder for handelskammeret.
