Angola og Kinas langvarige økonomiske forhold har vært basert på en enkel formel: Angola skulle tilbakebetale sin stadig økende gjeld til Kina med olje, en strategi som ble kjent som Angola-modellen.
Denne strategien sliter nå, ettersom Kina har begynt å importere mindre olje fra Angola og andre afrikanske land, og heller mer fra Russland, Persiabukta og Asia. Dette rapporterte Africa Defense News.
Dette skiftet er delvis drevet av afrikanske lands mangel på investeringer i nye oljefelt og infrastruktur. Gamle anlegg og krympende oljefelt gjør at kontinentets oljeprodusenter, inkludert Angola, blir mindre pålitelige som eksportører, ifølge forskere ved Carnegie Endowment for International Peace.
Skiftet reflekterer også det ubalanserte forholdet mellom Kina og afrikanske land. Selv om Kina fortsatt er det største eksportmarkedet for Angola og flere afrikanske nasjoner, utgjør Afrika som helhet mindre enn 5 % av Kinas totale import, ifølge forskerne ved Carnegie Endowment.
– Tilfellet Angola er spesielt slående, skrev forskerne i en nylig rapport om Kinas endrede forhold til afrikanske land.
I 2010 var Angola Kinas nest største oljeeksportør, kun slått av Saudi-Arabia. I 2023 hadde Angola falt til åttende plass. Mellom 2019 og 2023 sank Angolas eksport til Kina med 20 %, ifølge rapporten fra Carnegie.
– Uten stabilitet og betydelige investeringer i sekundærutvinning av modne oljefelt, er det en trend som vil fortsette, sa Luke Patey, forsker ved Dansk Institut for Internationale Studier, til South China Morning Post.
I samme periode, mellom 2019 og 2023, falt Angolas oljeproduksjon med 22 % fra 1,42 millioner fat per dag til 1,1 millioner fat per dag.
Kina mottar nesten 72 % av Angolas oljeeksport, og er dermed Angolas største oljeimportør. Den nylige nedgangen i oljehandel med Kina har imidlertid satt press på Angolas evne til å følge opp sin kinesiske gjeld. Siden 2002 har Angola lånt over 45 milliarder dollar fra Kina, hvor mer enn halvparten har gått til energisektoren, ifølge Boston University.
Les også: Xi Jinping lover Afrika 50 milliarder dollar: Lån, jobber og grønn teknologi
Angola skylder fortsatt kinesiske långivere 17 milliarder dollar. Kinesiske lån utgjør omtrent 40 % av Angolas totale gjeld. Samlet sett går omtrent halvparten av Angolas nasjonalbudsjett hvert år til å betjene gjeld, noe som plasserer landet blant de afrikanske landene som er mest utsatt for en mulig gjeldskrise, ifølge det internasjonale kredittvurderingsbyrået S&P Global.
Kinesiske långivere ga Angola et treårig pusterom for gjeldsbetalinger som utløp i 2023 – samtidig som Angolas økonomi gikk inn i en nedgang.
Etter hvert som oljeinntektene har falt, har Angola blitt tvunget til å dekke disse rente-betalingene på gjelden ved å bruke en kinesisk styrt sperrekonto med 1,5 milliarder dollar, som var en del av låneavtalen. Årets gjeldsbetaling til kinesiske långivere er anslått til 10,1 milliarder dollar.
Angola trakk seg nylig ut av OPEC, kartellet for oljeproduserende land, etter en uenighet om kvoter. Angolske myndigheter håper at dette vil føre til mer direkte investeringer fra Kina og andre land i oljesektoren. I mellomtiden prøver landets ledere å diversifisere økonomien for å redusere innvirkningen av svingende oljepriser.
Angolas finansminister Vera Daves de Sousa fortalte nylig Financial Times at Angola har blitt enig med sin største kreditor, China Development Bank, om å frigjøre midler holdt som sikkerhet for de milliardene landet har lånt.
Daves de Sousa sa at sperrekontoen vil frigjøre mellom 150 og 200 millioner dollar i måneden for å møte gjeldsforpliktelsene.
Planen innebærer ikke en restrukturering av gjelden, slik andre afrikanske land har bedt om. Slike restruktureringer forlenger ofte betalingsperioden, noe som øker den totale tilbakebetalingen etter hvert som rentene fortsetter å påløpe.
I stedet, sa Daves de Sousa, er planen utformet for å betale ned den kinesiske gjelden raskere og unngå mislighold.
– Vi forstår at det ikke er en restrukturering, fordi vi ikke har bedt om endringer i løpetider og vi har ikke bedt om endringer i betalingene, hevdet Daves de Sousa.
Oljestopp lammer Libya: Pengepolitisk uro truer med å velte stabilitet