Kina har ifølge diplomatiske kilder uttrykt vilje til å sende soldater til Ukraina som del av en fredsbevarende styrke.
Planen møter skepsis i Brussel, der mange tviler på Beijings nøytralitet, melder UNN.
Betinget vilje fra Beijing
Ifølge Welt am Sonntag har kinesiske myndigheter signalisert at de kan delta i en internasjonal fredsoperasjon i Ukraina – men bare dersom styrken opprettes på bakgrunn av et mandat fra FN.
EU-diplomater opplyser at reaksjonene i Brussel er delte. På den ene siden mener enkelte at deltakelse fra land i det globale sør kan gjøre det lettere å få gjennomslag for en fredsstyrke. På den andre siden frykter mange at Kina vil bruke en slik rolle til etterretning eller til å styrke en pro-russisk linje.
– Det er en risiko for at Kina først og fremst vil spionere i Ukraina, og i en konflikt ta en klart prorussisk holdning fremfor å opptre nøytralt, sa en høytstående EU-diplomat til avisen.
Putin foreslo FN-ledet overgangsregjering – avvist av USA
Det er ikke første gang tanken om utenlandsk involvering dukker opp. I mars foreslo Vladimir Putin å opprette en midlertidig, FN-ledet regjering i Ukraina for å legge til rette for nyvalg. Dette forslaget ble blankt avvist av USA.
– Ukrainas styreform bestemmes av landets konstitusjon og dets folk, uttalte en talsperson for Det nasjonale sikkerhetsrådet i Det hvite hus.
Skepsis fra Ukraina
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har tidligere avvist forslag om kinesisk deltakelse.
Les også: Ti land klare til å sende tropper til Ukraina – Trump støtter europeisk sikkerhetsplan
– Vi trenger sikkerhetsgarantier bare fra de landene som er villige til å hjelpe oss, sa han nylig.
Siden krigens start har Beijing styrket båndene til Moskva, kjøpt store mengder russisk olje og levert elektroniske komponenter som kan brukes i presisjonsvåpen.
Europeisk fokus på våpenhvile
Samtidig diskuterer europeiske diplomater hvordan eventuelle fredsstyrker kan overvåke en våpenhvile. Droner kan bli et viktig verktøy for å dokumentere brudd, men spørsmålet er om styrkene kun skal rapportere eller også ha rett til å gripe inn.
EU og G7 har tidligere slått fast at sikkerhetsgarantier til Ukraina også omfatter våpenleveranser, trening av soldater, sanksjoner mot Russland og støtte til forsvarsindustrien – i tillegg til Ukrainas gradvise tilnærming til EU.
USA trekker ned styrker i Europa
Samtidig forbereder NATO seg på at USA vil redusere sin militære tilstedeværelse. Ifølge lekkede planer vil Washington trekke mellom 40.000 og 70.000 av sine opptil 100.000 soldater ut av Europa innen høsten.
En del av troppene skal omdisponeres til grensekontroll og sikkerhetsoppdrag i amerikanske byer. Justeringen av NATOs forsvarsplaner kan komme tidligere enn ventet, trolig allerede i år, som følge av endringen i amerikansk politikk.
