Israels omfattende luftangrep har svekket Irans øverste leder Ali Khamenei og kastet landet inn i en dyp krise. Nå reises det spørsmål om regimet i Teheran kan overleve uten hjelp fra utlandet.
Israels angrep på iranske mål har rammet kjernen av regimet rundt Irans øverste leder Ali Khamenei. Flere av hans nærmeste rådgivere er drept, viktige atomanlegg og militærbaser ødelagt, og israelske fly kontrollerer nå luftrommet over Teheran, skriver France 24.
Khamenei, som har styrt Iran med jernhånd siden 1989, står nå i sin alvorligste krise etter fem dager med israelske bombeangrep. Ifølge artikkelen har angrepene gjort ham maktesløs, og mange iranere sammenligner situasjonen med det blodige Iran–Irak-krigen på 1980-tallet.
– Vi må svare med styrke mot det sionistiske regimet. Vi vil ikke vise nåde, skrev Khamenei på X onsdag.
Les også: Asle Toje om realpolitikkens tilbakekomst og stormaktsdynamikken mellom USA, Kina og Russland 🔒
Trump: – Vi vet hvor han er
USAs president Donald Trump hevder på X at USA vet nøyaktig hvor Khamenei befinner seg, men at han ikke vil bli drept – i hvert fall ikke foreløpig:
– Han er et lett mål, men vi skal ikke ta ham ut nå, skrev Trump tirsdag.
Samtidig unnlot Israels statsminister Benjamin Netanyahu å svare på om han hadde bedt om grønt lys fra USA til å drepe Khamenei.
– Vi gjør det som trengs for å vinne, sa Netanyahu i et intervju med ABC News.
Atomtrussel og regimens skjebne
Analytikere advarer om at et attentat på Khamenei kan få motsatt effekt enn ønsket – og drive Iran til å utvikle atomvåpen.
– Ironisk nok har Khameneis nøling og religiøse forbud mot masseødeleggelsesvåpen vært en av årsakene til at Iran ikke allerede har skaffet seg atomvåpen, sier forsker Rouzbeh Parsi ved Lunds universitet.
Noen håper på regimeskifte, men eksperter tviler på at folket vil klare det alene.
– Regimet er svekket, men det finnes ingen samlet opposisjon, sier Iran-ekspert Arash Azizi ved Boston University.
Han mener det mest sannsynlige er at maktkampen nå vil komme innenfra:
– Khamenei er 86 år og har i praksis overlatt mye av makten til ulike fraksjoner. Krigen gjør bare at maktkampen om fremtiden starter tidligere.
