16. september, 2024

Kaspihavet krymper: Krigen i Ukraina får skylden

Share

Krigen i Ukraina har hatt uventede konsekvenser langt utenfor landets grenser, og miljøet i Kaspihavet er blant de hardest rammede.

Krigen i Ukraina gjør en allerede alvorlig miljøkrise i Kaspihavet verre. Zaur Shiriyev, en forsker ved Carnegie Russia Eurasia Center, sier at global oppvarming har fått Kaspihavet til å krympe med en tredjedel, noe som skaper bekymring i nabolandene, skriver IntelliNews.

Tidlig i juli førte en massiv fiskedød ved Aserbajdsjans kyst til økt bekymring for miljøpåvirkningen av Russlands militære aktiviteter i Kaspihavet. Dette skjedde samtidig med et betydelig russisk missilangrep, der Kalibr kryssermissiler ble avfyrt fra Kaspihavet mot Ukraina.

Aserbajdsjan forklarer fiskedød med varmere vann og lavere oksygennivå. Likevel kan militær aktivitet forårsake forurensning og forstyrre marint liv. Russland har intensivert sine operasjoner i Kaspihavet, noe som øker frykten for miljøskader, ifølge Shiriyev.

Tidligere har lignende hendelser skjedd, inkludert massedød av seler langs kystene til Kasakhstan og Russland. Noen har knyttet disse hendelsene til miljøforurensning forårsaket av militær aktivitet. I mars til mai 2022 ble et uvanlig stort antall døde seler funnet langs Kasakhstans Mangistau-region.

Russland har tilskrevet hendelsen i Dagestan til naturlige årsaker, mens Kasakhstans undersøkelse i februar 2023 knyttet sel-dødsfallene til lungebetennelse og virale infeksjoner, forverret av miljøforurensning. De utelukker ikke muligheten for at brennstoff til missiler kunne være en årsak.

Forurensning i Kaspihavet tilskrives ofte olje- og gassindustrien. Men bruken av sovjetiske Kh-55-missiler av russiske bombefly har ført til bekymring for at giftige stoffer fra brennstoff skader marineøkosystemet. Disse stoffene kan være svært giftige, påvirke sentralnervesystemet hos marinearter og akkumuleres i næringskjeden, rapporterer Shiriyev.

Les også: Russland-sanksjoner gir vekst i nabolandene

Militær aktivitet forverrer miljøforholdene i Kaspihavet, noe som kan ha alvorlige langsiktige konsekvenser. Støy og sjokk fra oppskytninger og militærøvelser forstyrrer miljøet og påvirker migrasjon, reproduksjon og fôringsmønstre hos diverse arter.

Økende bekymringer om miljøet reiser også spørsmål om potensielle brudd på internasjonale avtaler. Kaspihav-konvensjonen fra 2018 fremmer fredelig bruk av havet, men mangler bestemmelser for demilitarisering. Imidlertid kan Teheran-konvensjonen for beskyttelse av marinemiljøet i Kaspihavet påberopes hvis det finnes bevis på betydelig miljøskade forårsaket av militær aktivitet.

Vannstanden i Kaspihavet synker, og det truer maritime næringer, inkludert viktige transportruter som den Transkaspiske internasjonale transportkorridoren. Ali Salajegheh, leder for Irans miljøavdeling, har sagt at Russlands reduksjon av Volga-tilførselen er en årsak til den synkende vannstanden. Lavere vannstand vil begrense innenlands vanntransport, noe Russland er avhengig av for handel og militære formål.

Fallet i vannstanden i Kaspihavet truer handelen i hele regionen, ikke bare for Russland, men også for ruter fra Sentral-Asia til Europa gjennom Aserbajdsjan. Den transkaspiske internasjonale transportkorridoren er avgjørende for handel mellom Kina og Europa.

Ved den kommende COP29 klimakonferansen i Aserbajdsjan kan disse miljøutfordringene bli adressert. Men geopolitiske spenninger og pågående militæraktiviteter kompliserer utsiktene for effektive multilaterale løsninger.

Den kaspiske regionen: Økonomisk union før handelskorridor

Geopolitika
Geopolitika
Nyhetsartikler generert ved hjelp av kunstig intelligens. Alle tekster er kvalitetssikret av Geopolitikas journalister.

Les mer

Siste nytt