Veien til amerikansk kontroll over Grønland vil i økende grad ta form gjennom påvirkningsoperasjoner over tid. Likevel er det langt fra sikkert at strategien vil lykkes.
Med Det hvite hus’ nylige fremstøt for å forsøke å overta Grønland, ser utsiktene for forholdet mellom USA og Europa mørkere ut enn noen gang. Møtet 14. januar – som var ment å rydde opp i misforståelser og uenigheter – ser ikke ut til å ha ført til noen forbedring av situasjonen. Partene ble enige om å opprette en arbeidsgruppe som skal utforske mulige tiltak for å imøtekomme USAs sikkerhetsbekymringer i Grønland. Umiddelbart etter møtet omtolket imidlertid Det hvite hus situasjonen ved å hevde at arbeidsgruppen var etablert for å sluttføre «tekniske samtaler om overtakelsen av Grønland». Dette skapte, ikke overraskende, ytterligere uro blant danske og grønlandske politikere, som virket tatt på sengen av denne omformuleringen.
Slik situasjonen er nå, vil et dansk salg av Grønland til USA være ulovlig uten grønlandsk samtykke. Så langt har grønlenderne vist sterk motstand mot å bli en del av USA. Selv om Danmark skulle bli utsatt for vedvarende amerikansk press, slik som i forbindelse med de nylige amerikanske tollkunngjøringene, kan landet ikke lovlig avstå Grønland uten samtykke fra det grønlandske folket. Et forsøk på dette vil føre til langvarige rettsprosesser i Høyesterett, som uunngåelig vil fastslå at en slik handling er ulovlig. Økt amerikansk press mot Danmark og EU vil derfor neppe endre den danske regjeringens standpunkt, ettersom de i dag er juridisk bundet til Grønland, med svært begrenset handlingsrom – selv om de skulle ønske noe annet.
Når et «rent» salg av Grønland dermed er uaktuelt, hva kan vi da forvente fremover? Per i dag finnes det bare to mulige veier for USA til direkte å overta Grønland: 1) direkte militær annektering. Etter møtet i Davos den 21.01.26 har Trump eksplisitt utelukket en militær overtakelse. Alternativ 2) er en omfattende påvirkningskampanje, rettet mot å legge til rette for at Grønland selv iverksetter artikkel 21 i selvstyreloven, som innleder prosessen mot løsrivelse fra Danmark. I Grønland kan man allerede i dag ane tegn til en betydelig amerikansk innsats for å påvirke den grønlandske opinionen.
Les også: Dragen i Nord: Kinas arktiske fremstøt
Ved første øyekast finnes det noen åpenbare kandidater som kan være mottakelige for amerikansk påvirkning og bestikkelser. Allerede i 2023 fikk Grønland sitt første proamerikanske parti, Qulleq. Qulleq mottok kun 307 stemmer i valget i 2025 og oppnådde ikke representasjon i parlamentet. Det er imidlertid interessant at det i dag er få tegn til at Trump-administrasjonen aktivt forsøker å bygge opp Qulleqs popularitet. Nylige amerikanske påvirkningsoperasjoner ser i stedet ut til å se bort fra parlamentarisk partibygging og heller rette seg direkte mot fremtredende – og mindre fremtredende – personer i det grønlandske offentlige livet.
Den siste tiden har flere profiler i Naleraq fått betydelige økonomiske forbindelser til amerikanske investorer, som parallelt med økt interesse fra Det hvite hus har investert store summer i ulike prosjekter i Grønland – ofte med tvilsomme økonomiske utsikter. Per i dag utføres derfor den mest betydningsfulle delen av den økende amerikanske innflytelsen i Grønland av en rekke amerikanske forretningsmenn med bånd til Trumps indre krets. Gjennom tvilsomme finansielle investeringer bygger de lokale nettverk blant den grønlandske eliten.
Den målrettede innsatsen mot enkeltpersoner i Grønland gir mening sett i lys av tidsrammen for amerikanske ambisjoner. Trump har gjentatte ganger understreket behovet for en rask amerikansk annektering av Grønland, og neste grønlandske parlamentsvalg er planlagt til 2029 – like etter Trumps presidentperiode. Dermed ser amerikanske påvirkningsforsøk for tiden ut til å være rettet mot å sikre støtte fra fremtredende enkeltpersoner, snarere enn å bygge opp støtte rundt et parlamentarisk initiativ som eventuelt først ville gi resultater langt frem i tid.
Det er imidlertid uklart hvilken strategi som ligger bak denne amerikanske nettverksbyggingen. Naleraq er for øyeblikket det eneste partiet utenfor regjeringskoalisjonen og har dermed begrenset politisk innflytelse. Andre personer som USA har rettet sin nettverksbygging mot, oppfattes i stor grad som «avvikende» skikkelser uten betydelig anseelse i det grønlandske samfunnet. Blant flere fargerike figurer er én av de fremtredende «MAGA»-grønlenderne en tidligere dømt narkotikahandler. Etablerte aktører i grønlandsk politikk har i stor grad forblitt lite mottakelige for amerikanske tilnærminger.
En annen del av den amerikanske påvirkningskampanjen, som ennå ikke har vist sin fulle effekt, vil trolig rette seg mot den brede grønlandske befolkningen. Kontantutbetalinger til grønlenderne har vært nevnt, men det mangler fortsatt en seriøs utforming av et amerikansk tilbud. Det som så langt er foreslått – 100 000 amerikanske dollar til hver innbygger i Grønland – fremstår lite imponerende sammenlignet med den langsiktige verdien av de faste overføringene fra den danske staten. Det er heller ikke blitt presentert noen klar løsning for finansieringen av det grønlandske statsbudsjettet. Enkelte amerikanske aktører i Grønland har antydet at Danmark bør fortsette å finansiere budsjettet, selv om Grønland skulle løsrive seg fra Danmark. Også amerikanske løfter om gruvedrift kommer til kort, ettersom EU-støttede gruveprosjekter ser ut til å få både gjennomslag og finansiering uten trusler om annektering.
Les også: Tidligere Trump-rådgiver og arktisk kommissær: – Grønlands fremtid ligger hos USA 🔒
Utover løfter om engangsutbetalinger og industriell utvikling kan en annen mulig vei for USA være å forsøke å påvirke den grønlandske opinionen gjennom en kampanje av russisk type, rettet mot Grønlands digitale informasjonslandskap. Den grønlandske offentligheten er i stor grad samlet på Facebook, og er dermed – i det minste i teorien – sårbar for storskala nettverk av botkontoer og falsk nettaktivitet som tar sikte på å påvirke grønlandsk syn på USA. Det er imidlertid lite sannsynlig at en slik kampanje vil ha stor sjanse for å lykkes. Grønland har bare 57 000 innbyggere, og til tross for sitt store areal står folk relativt nær hverandre. Å delta anonymt i grønlandsk offentlig debatt er nærmest umulig, og befolkningen vil være svært følsom for alt som kan tolkes som plutselige amerikanske forsøk på aktivt å forme den offentlige samtalen.
Amerikansk fremgang i arbeidet med å påvirke den grønlandske opinionen vil trolig gå langsomt og møte betydelige utfordringer. Den danske etterretningstjenesten har uttrykkelig advart mot amerikanske forsøk på å påvirke grønlenderne, og grønlenderne er klar over at presset sannsynligvis vil øke fremover. Likevel vil en tradisjonell, nærmest lærebokmessig «CIA»-påvirkningsoperasjon etter all sannsynlighet ha vansker med å få gjennomslag, gitt de særegne trekkene ved det grønlandske samfunnet.
Selv med en vellykket påvirkningskampanje i Grønland vil Trumps ønske om en rask annektering møte betydelige hindringer. Dersom folkelig støtte skulle nå terskelen som kreves for å påberope seg artikkel 21 i selvstyreloven – noe som på ingen måte er gitt – vil veien mot uavhengighet uansett være en flerårig prosess. Underveis må store juridiske og økonomiske spørsmål avklares mellom Danmark og Grønland.
De sentrale spørsmålet gjenstår derfor: Hvor langt rekker Trumps tålmodighet?
Tidligere Trump-rådgiver og arktisk kommissær: – Grønlendere er åpne for å bli en del av USA 🔒
