Å forsvare naturrettens syn på jussen, å forme fremtidige praktikere, dette er noen av oppgavene til franske Cercle Droit et Liberté (Sirkelen for Rett og Frihet), som feirer sitt tiårsjubileum.
Thibault Mercier er advokat og president i den franske organisasjonen Cercle Droit & Liberté, som jobber for kritisk tenkning og ytringsfrihet innen jussfaget. Den mener at det hersker en form for politisk korrekthet i jussfaget som favoriserer utviklingen av konformisme. Organisajonen samler derfor jurister og studenter over hele Frankrike som er opptatt av å oppmuntre til kritisk tenkning og fremme offentlige friheter og det felles beste for samfunnet.
Mercier har blitt intervjuet av Jean-Baptiste Noé i Revue Conflits.
– Cercle Droit & Liberté feirer ti år. Hvorfor ble organisasjonen opprettet, og hvilke behov prøvde det å møte?
– Etter våre jusstudier la vi merke til at universitetet ikke lenger utdannet studentene til å bli frie tenkere. Tvert imot hersket det allerede (før de nå stadig økende forbudene mot konferanser) en form for politisk korrekthet som fremmet utviklingen av konformitet og en ferdigtenkt juridisk tankegang.
– Derfor valgte vi å omfavne Charles Péguy sitt utsagn om at ‘det er bedre å ha en dårlig tanke enn en ferdigtenkt tanke.’ Foreningen ble derfor opprinnelig etablert for å fremme kritisk tenkning og ytringsfrihet, som er essensielt for å nå sannheten.
– Det var først senere at vi forstod at angrepene på ytringsfriheten bare var toppen av isfjellet og at alle offentlige friheter var truet av en rettsorden som, kapret av visse eliter, nå fremmet filosofier som er mindre orientert mot frihet og fellesgoder.
– Cercle Droit & Liberté eksisterer derfor for å få jussen til å tjene våre friheter. I løpet av de siste ti årene har vi arrangert over 90 debatter, konferanser og symposier, publisert nesten 50 artikler, inngitt mer enn et dusin klager, opplært hundrevis av unge og bygget opp et nettverk av over 800 jurister dedikert til forsvar av friheter.
– Jus blir ofte oppfattet av offentligheten som et restriktivt element. Volumet av ulike koder (sivilrettslige, arbeidsrett osv.) fortsetter å vokse, og reguleringene blir stadig mer bindende. Er det ikke paradoksalt å assosiere den med friheter?
– Du har rett, juss (i alle fall i moderne forstand av ordet) er paradoksalt nok blitt et verktøy for begrensninger og selv spesialister kan enes om dette emnet. Alle kan lett observere at der jussen hersker, avtar friheten: Lovgivende og regulatorisk inflasjon, statlig beslagleggelse av offentlig rom (for OL eller under dekke av økologi), massovervåkning via teknologi (QR-koder, intelligente radarer), forbud mot demonstrasjoner, møter og andre restriksjoner… Friheten er nå betinget og viker for vår tids nye avguder: Økologi, sikkerhet, toleranse, kampen mot hat osv.
Les også: – Vi må se på folkeopinionen som en partner til makten
– Opprinnelig betydde ikke jussen ‘settet med regler som gjelder i et gitt juridisk rom’, men hadde en endelig visjon: Den skulle tjene rettferdigheten. Dette leder oss til det neste spørsmålet: Er moderne juss fortsatt juss? Selv en mafia kan ha et sett med regler. Det er imidlertid lett å se at disse reglene ikke nødvendigvis er rettferdige.
– Et av målene til Cercle Droit & Liberté, som nevnt tidligere, er derfor å få jussen til å tjene våre friheter. Vi mener at denne friheten, selv til prisen av visse smerter eller litt uorden, alltid vil være å foretrekke fremfor tvungen underkastelse og en bedøvende komfort.
– Dere er veldig engasjert i forsvaret av offentlige friheter. Under Covid-perioden ledet dere blant annet mange tiltak for å få opphevet visse dekreter som begrenset møter og reiser. Er dette en måte for Cercle Droit & Liberté å være nyttig for hele samfunnet på, og ikke bare en gruppe eksperter til tjeneste for jurister?
– Vi har aktivt engasjert oss i forsvaret av offentlige friheter, særlig under Covid-perioden. I denne perioden tok vi ledelsen i flere tiltak for å oppheve visse dekreter som begrenset møter og reiser. Dette engasjementet er en måte for Cercle Droit & Liberté å være nyttige for hele samfunnet på, ikke bare som en gruppe eksperter til tjeneste for jurister.
– Vi har jobbet intensivt for å bekjempe alvorlige inngrep i våre friheter under dekke av en helsekrise, og vi fortsetter våre juridiske utfordringer. Dette inkluderer å bekjempe masseoppløsninger av foreninger beordret av minister Darmanin (red. anm Frankrikes innenriksminister), vilkårlige forbud mot sammenkomster og symposier (også av Mr. Darmanin), samt den gradvise innføringen av masseovervåkning under påskudd av sikkerhet, som Paris’ rådhus forbereder i forkant av OL.
– Det er riktig at vår forening hovedsakelig består av, om ikke «eksperter», så i det minste profesjonelle innen rettsområdet. Dette kan på en måte virke elitistisk, et begrep som har fått en negativ klang i en verden preget av egalitarisme. Imidlertid bør kritikken ikke rettes mot elitene som sådan, men mot det faktum at de ikke lenger tjener samfunnet. I motsetning til visse foreninger, eller selv juridiske institusjoner som ofte med rette anklages for korporatisme, ønsker vi å bruke retten til å tjene det felles gode og alle franskmenn.
– Retten blir ofte sett på som noe mekanisk, men bak hver avgjørelse og hver lov er det også en filosofi. Hva er din rettsfilosofi og hvordan stiller du deg til begrepet naturrett?
– Vi tror, med de greske filosofene som skapte den klassiske naturretten, at denne retten utledes fra observasjon av en viss naturlig orden og skal strebe etter å søke det rettferdige i samfunnet. Platon inviterte oss i denne forstand til å søke det «rette» gjennom objektiv observasjon av den «ytre» verden. Slik utledes jussen gjennom empirisk observasjon av det virkelige og forholdene mellom mennesker i samfunnet, og ikke fra noen ideologi (som kjønnsteorien for eksempel) eller fra den rene subjektive viljen til et individ (som nå kan forme virkeligheten og jussen etter eget ønske). Å vende tilbake til en slik oppfatning av klassisk naturrett kan være til hjelp for oss for å unngå opptrappingen av de individuelle lidenskapene som vi for tiden er vitne til…
Dette intervjuet ble først publisert i Revue Conflits. Det har blitt oversatt fra fransk.
Hemmelig kinesisk politistasjon avslørt i Frankrike: Dissident unnslapp så vidt tvangsretur
