Hvis Japan gir etter, vil Kina opprettholde tvangstiltakene; som også kan bli rettet mot andre land.
Etter at statsminister Sanae Takaichi advarte at en konflikt om Taiwan kan være en eksistensiell trussel mot landet, svarte Kina med å samordne økonomiske, kulturelle og informasjonsbaserte tvangstiltak – et press Japan ikke bør gi etter for.
Da statsminister Sanae Takaichi 7. november sa et kinesisk militært angrep på Taiwan kan utgjøre en eksistensiell krise for Japan, var reaksjonen fra Beijing rask og talende. Statlige medier satte i gang samordnede angrep, det økonomiske presset økte, og de diplomatiske spenningene tiltok.
Dette var likevel ikke et uttrykk for spontant raseri, men for kalkulert tvang – en oppskrift Beijing har perfeksjonert gjennom år med straffetiltak mot dem som våger å si ubehagelige sannheter.
Mønsteret sier mer om Kinas bekymringer enn Japans påståtte provokasjoner. Takaichi satte bare ord på det militære strateger lenge har visst: Rundt 90 prosent av Japans energiimport passerer farvann nær Taiwan, og japansk handel til en verdi av 2,3 billioner dollar årlig, følger disse farvannene. Hennes uttalelse var ikke krigshissing, men strategisk åpenhet fra en leder som viderefører tidligere statsminister Shinzo Abes nøkterne realisme i synet på Kina.
Kinas virkemidler for å kunne gjengjelde seg strekker seg langt utover tradisjonelt diplomati. Kulturelle arrangementer har blitt brikker i Beijings presskampanje. Konserter med sangeren Maki Otsuki i Kina ble avlyst uten forklaring – de er del av et bredere mønster der japanske kulturarrangementer stanses hver gang Tokyo trosser Beijings ønsker. De er ikke enkeltstående hendelser, men utvetydige signaler: Følg vår linje, eller mist tilgangen til det kinesiske markedet og det kinesiske publikummet.
Les også: Fra pasifisme til realpolitikk: Japans geopolitiske oppvåkning 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
– Japans nye statsminister er ikke en Kina-hauk, men en pragmatiker 🔒
