Tokyo vurderer å utruste neste generasjon ubåter med atomkraft for å styrke militær kapasitet. Spørsmålet er om fordelene oppveier de enorme kostnadene og utfordringene.
Japan vurderer å bygge atomdrevne ubåter for å sikre seg i et stadig mer usikkert nabolag. Teknologien gir ubåtene lengre rekkevidde, større utholdenhet og bedre evne til å operere under vann, skriver Japan Times.
Samtidig er det uklart hvilken strategisk rolle disse ubåtene egentlig vil ha, særlig siden de trolig ikke vil være operative før slutten av 2020-tallet eller tidlig på 2030-tallet – akkurat da mange forventer at spenningen mellom Kina og USA vil være størst.
Valg av teknologi avgjør kostnadene
– Hovedspørsmålet blir om Japan skal bruke amerikansk, fransk eller egen teknologi, sier James Hartman, tidligere amerikansk kontaktperson for Marinen i Japan.
Han forklarer at valget vil avgjøre hvilken type drivstoff som trengs, og i hvilken grad Japan allerede har teknologi til å bygge ubåtene.
Størrelsen på ubåtene varierer også. USAs Virginia-klasse er 115 meter lang, mens Storbritannias Astute er 97 meter og Frankrikes Rubis 74 meter. Dette påvirker både byggekostnader, personellbehov og fremtidige operasjoner.
– Selv om atomkraft gir større utholdenhet og bedre manøvrering, endrer det ikke fundamentalt hva Marinen kan gjøre langt fra egne kyster, sier Hartman.
Høye kostnader og begrenset kapasitet
Utvikling, drift og vedlikehold av atomubåter er mye dyrere enn vanlige dieseldrevne ubåter. Ifølge eksperter vil en Virginia-klasse ubåt koste rundt 4,3 milliarder dollar (ca. 50 milliarder kroner), omtrent like mye som to Aegis-krigsskip eller fem til seks Taigei-klassen ubåter.
Les også: Fra pasifisme til realpolitikk: Japans geopolitiske oppvåkning 🔒
– Atomubåter koster to til tre ganger mer å kjøpe og fire ganger så mye å drive, sier Eric Heginbotham ved MIT.
Han legger til at Japans eksisterende flåte på 22 ubåter i så fall ville kunne erstattes av bare ti atomubåter, selv med økt forsvarsbudsjett.
Personell og fasiliteter
Et stort problem er å finne nok kvalifisert personell. Et team til en atomubåt er nesten dobbelt så stort når man inkluderer vedlikehold og støtte.
– For å operere atomubåter må japanske offiserer trolig sendes til utlandet for opplæring, akkurat som Australia gjør i britiske og amerikanske ubåter, sier Heginbotham.
I tillegg krever bygging og vedlikehold spesialfasiliteter med avanserte sikkerhetssystemer mot stråling, noe som skaper politisk debatt i et land der atomkraft fremdeles er k ontroversielt.
Politisk press og regionalt våpenkappløp
– Til tross for enorme kostnader og utfordringer med atomavfall, vurderer Japan atomubåter som et signal om militær styrke, sier Misato Matsuoka, førsteamanuensis ved Teikyo-universitetet.
Hun mener presset kommer fra naboland som enten har eller planlegger atomubåter, og at Japan ikke vil bli stående igjen.
Samtidig antyder eksperter at debatten også kan brukes for å rettferdiggjøre økt satsing på avanserte konvensjonelle ubåter og militær teknologi fra USA.
– Japans nye statsminister er ikke en Kina-hauk, men en pragmatiker 🔒
