Med økende geopolitisk usikkerhet i Øst-Asia, søker Japan å diversifisere sine internasjonale allianser for å møte utfordringene fra et stadig mer aggressivt Kina.
I en nylig kronikk publisert i Foreign Affairs av Tomohiko Taniguchi, tidligere spesialrådgiver til Japans statsminister Shinzo Abe, fremheves utfordringene og strategiene Japan står overfor i møte med et stadig mer aggresivt Kina. Japan, som historisk har vært en rival til Kina siden 1890-tallet, opplevde en sjelden periode med forsoning i 2008 under et statsbesøk av den kinesiske presidenten Hu Jintao. Dette markerer et høydepunkt i forholdet mellom Beijing og Tokyo, hvor begge land beskrev hverandre som partnere, ikke trusler.
Imidlertid har spenningene eskalert siden da, spesielt rundt territorielle krav i Øst-Kinahavet og økt militær tilstedeværelse fra Kinas side. Japan har innsett behovet for å redusere sin avhengighet av Kina, ettersom Kina i 2023 sto for 20 % av Japans totale handel. Dette stiller Japan overfor et dilemma; hvordan balansere et kritisk økonomisk partnerskap med en betydelig nasjonal sikkerhetstrussel.
Under Abes ledelse fokuserte Japan på å balansere internt, ved å styrke egne økonomiske og militære kapasiteter, og eksternt, gjennom å danne allianser med andre nasjoner. Dette inkluderte forsterkning av alliansen med USA og militært samarbeid med Australia og India, som kulminerte i dannelsen av Quad (Quadrilateral Security Dialogue). Abe arbeidet også for å forbedre Japans økonomi gjennom avtaler som Trans-Pacific Partnership og EU-Japan Economic Partnership Agreement.
Les også: Japan med nytt anti-skipmissilsystem på Okinawa: En klar beskjed til Kina
Taniguchi argumenterer for at Japan må fortsette å konsolidere sine allianser med maritime demokratier som USA, Australia, India og Storbritannia, samtidig som det økonomiske samarbeidet må styrkes. Han understreker også viktigheten av å opprettholde amerikansk engasjement i Indo-Stillehavsområdet for Japans nasjonale interesse. Dette inkluderer å dekke kostnadene for å huse amerikanske tropper, en politikk som har vært på plass siden 1970-tallet.
For å håndtere «nærhetens tyranni», trenger Japan langvarige investeringer i flere nøkkelområder, inkludert forsterkning av militært samarbeid og felles øvelser med andre Quad-nasjoner og utvikling av et sjette generasjons jagerfly med Italia og Storbritannia. Taniguchi peker på at Japans militære allianser med vestlige land aldri har vært sterkere, noe som sender et klart signal til Beijing om at det vil være kostnader forbundet med handlinger som undergraver Japans nasjonale interesser.
Samtidig som Japan må styrke sitt eget forsvar, står landet overfor utfordringer som sosial velferd og behovet for å overvinne et utdatert pasifistisk paradigme i utdannelsessektoren. Men den japanske bedriftssektoren uttrykker bekymring for at en mer aggressiv utenrikspolitikk kan slå tilbake på Japan, spesielt med tanke på Japanske selskapers betydelige investeringer i Kina.
Kronikken gir et innsiktsfullt blikk på Japans strategier for å best navigere sitt komplekse forhold til Kina, og understreker viktigheten av intern og ekstern balansering for å sikre nasjonal sikkerhet og økonomisk stabilitet.
