Israels luftangrep på Iran 13. juni var resultatet av tiår med fiendtlighet og frykt for iranske atomvåpen. Nå peker Netanyahu på «et mulighetsvindu» som måtte utnyttes før Iran fikk bomben.
Israels luftangrep mot Iran 13. juni kom ikke ut av intet. Det var kulminasjonen av mange års fiendtlighet mellom to erkefiender som lenge har vært på kollisjonskurs. Ifølge nyhetsbyrået Associated Press, var utviklingen over tid preget av økende spenninger, strategiske angrep og svekkelse av Irans regionale allianser.
Israels statsminister Benjamin Netanyahu sa fredag at angrepet var nødvendig fordi Iran var i ferd med å ta nye skritt mot å produsere atomvåpen.
– For tiår har tyrannene i Teheran åpent og uten skam bedt om Israels ødeleggelse, sa Netanyahu.
– De støttet opp under denne folkemorderiske retorikken med et program for å utvikle atomvåpen.
Iran og Israel som erkefiender
Fiendskapet startet for alvor etter den iranske revolusjonen i 1979. Irans nye ledere så USA og Israel som sine hovedfiender, delvis på grunn av deres tette bånd til den avsatte sjahen.
De siste 20 årene har Israel gjentatte ganger anklaget Iran for å utvikle atomvåpen. Iran selv hevder at programmet er til fredelige formål. Men ifølge Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) har Iran nok anriket uran til å kunne lage flere atomvåpen dersom de velger å gjøre det.
Netanyahu advarte mot at Israel ikke vil tillate en gjentakelse av Holocaust.
– Den jødiske staten nekter å bli offer for et atomholocaust iscenesatt av det iranske regimet, sa han.
Les også: Hizbollahs digitale nederlag i cyberkrigen mot Israel 🔒
Irans nettverk svekket
Siden oktober 2023 har Israel svekket det iranske «motstandsaksen» – et nettverk av støttespillere som Hamas, Hezbollah, Houthi-opprørerne i Jemen og militser i Irak og Syria. Israels krig mot Hamas i Gaza, sammen med luftangrep mot iranske rakettanlegg, har ifølge israelske myndigheter svekket både Irans innflytelse og luftforsvar.
Etter at Iran i fjor svarte med raketter mot Israel, svarte Israel med nye angrep. Ett av disse i oktober skal ha ødelagt viktige iranske rakettbaser.
– Dette var et mulighetsvindu vi måtte gripe. Iran er nå sårbart, og nettverket deres er i oppløsning, skal israelske tjenestepersoner ha uttalt.
Amerikanske sanksjoner og nye forhandlinger
Et nytt forhandlingsmøte mellom USA og Iran var planlagt i Oman søndag, og israelske myndigheter fryktet at en avtale kunne gjøre det vanskeligere å angripe Iran senere. Forhandlingene kunne blant annet føre til lettelser i USAs økonomiske sanksjoner.
Torsdag ble Iran for første gang på 20 år formelt kritisert av IAEAs styre for manglende samarbeid. Iran svarte med å varsle at de ville åpne et tredje anlegg for urananrikning og oppgradere sine sentrifuger.
Netanyahu hevder Iran er nær å kunne lage en bombe.
– Hvis vi ikke stopper dem nå, kan de produsere atomvåpen på svært kort tid, sa han.
President Donald Trump skal ha bedt Netanyahu vente med angrepet, men det skal ikke ha fått Israel til å snu.
