Den irske regjeringen ville fjerne kjønnsdiskriminerende språk fra landets grunnlov. Nå har velgerne sagt nei.
Fredag ble det gjennomført to folkeavstemninger hvor irene skulle ta stilling til påstått mannssjåvinistiske formuleringer i to av grunnlovens paragrafer. Datoen 8. mars var ikke tilfeldig valgt, men sammenfalt med den internasjonale kvinnedagen.
Den ene paragrafen, nr. 41.1, slår fast at staten anerkjenner familien som den naturlige, primære og grunnleggende enheten i samfunnet og at familien bygger på ekteskapet som institusjon. Dette konstitusjonelle kriteriet for familiestatus ønsket regjeringen å utvide til «enten den bygger på ekteskap eller andre slags varige forhold».
I den andre paragrafen, nr. 41.2, heter det at kvinnen, «gjennom sitt liv innenfor hjemmets fire vegger», yter staten uunnværlig støtte til staten i dens arbeid for fellesskapets beste og at staten derfor skal sikre at mødre ikke føler seg økonomisk nødsaget til å søke inntektsgivende arbeid som går på bekostning av stell og omsorg.
Les også: Sentralbankene tror fortsatt på gull
Nå er det klart at irske velgere har stemt ned begge forslagene til grunnlovsendringer, melder flere medier, herunder CNN.
– På nåværende stadium tror jeg det er klart at folkeavstemningene om familieparagrafen og omsorgsparagrafen har gått på et nederlag, uttalte Irlands statsminister Leo Varadkar på en pressekonferanse lørdag ettermiddag. Varadkar har tidligere sagt at grunnloven har et «veldig gammeldags, veldig mannssjåvinistisk språk om kvinner».
Det var særlig formuleringen «andre slags varige forhold», i praksis samboerskap, som møtte motstand hos religiøse og sosialt konservative grupper. Valgdeltakelsen var lav. Flere steder skal under 30 prosent av de stemmeberettigede ha møtt opp.
