Det iranske regimet har lenge brukt digitale svartelister og internettblokader for å hindre kommunikasjon, slå ned protester og skjule sine handlinger for omverdenen.
Ifølge professor og energiekspert Aidin Panahi kan denne strategien utfordres ved å gi iranere sikrere tilgang til internett.
I en analyse publisert i Middle East Forum Observer argumenterer han for at digitale verktøy kan bli like avgjørende som økonomiske sanksjoner i kampen mot regimets kontroll. Han trekker paralleller til tidligere initiativer fra USA og mener at Washington bør bruke internett som en del av sin bredere pressstrategi mot Teheran.
Under demonstrasjonene i 2019 stengte myndighetene internett over hele landet, noe som isolerte opposisjonelle og gjorde det vanskeligere å organisere motstand.
Samtidig står Iran overfor økende økonomiske utfordringer, inkludert energiknapphet og økende misnøye i befolkningen. Mens økonomiske og diplomatiske sanksjoner, spesielt under USAs «maksimalt press»-strategi, har forsterket presset på regimet, viser historien at slike tiltak alene ikke er nok så lenge iranere ikke har sikre kommunikasjonskanaler for å mobilisere motstand.
USA har erfaring med å motvirke digital sensur
Washington har tidligere satt i verk tiltak for å bekjempe digital sensur i autoritære stater. I 2010 støttet amerikanske myndigheter ZunZuneo, et hemmelig mobilnettverk som gjorde det mulig for kubanske aktivister å kommunisere uten statlig overvåkning. Selv om prosjektet var kortvarig, viste det hvordan teknologi kan brukes til å omgå regimets kontroll.
Les også: Tysklands avlysning av den iranske eksilprinsens deltakelse i München skaper uro
Spørsmålet er hvordan en slik strategi kan gjennomføres i Iran. En mulig løsning kan være å bruke frosne iranske midler på samme måte som Venezuela-fondet, der USA, FN og EU i 2022 etablerte en ordning som sikret at tre milliarder dollar i beslaglagte venezuelanske midler ble brukt på helse, utdanning og infrastruktur, uten at regimet i Caracas fikk tilgang til dem.
Internasjonalt fond for digital frihet i Iran
En lignende modell kunne brukes for Iran, der over to milliarder dollar i frosne midler ble kanalisert til sikker internett-tilgang og digital motstandsdyktighet. USA kunne raskt sette i gang dette gjennom International Emergency Economic Powers Act (IEEPA), som gir presidenten myndighet til å omdirigere beslaglagte midler til humanitære formål.
En slik strategi ville kreve et strengt styringssystem for å sikre at midlene faktisk går til iranske borgere og ikke blir kontrollert av regimet. Et USA-ledet multinasjonalt tillitsfond, med støtte fra allierte og internasjonale tilsynsorganer, kunne overvåke fordelingen av midlene.
Internett som pressmiddel mot regimet
For amerikanske beslutningstakere representerer dette en mulighet til å utvide «maksimalt press»-strategien ved å inkludere digital frihet som et sentralt element, ifølge Panahi. Han mener at en helhetlig Iran-politikk bør inkludere distribusjon av Starlink og andre satellittbaserte internettløsninger for å sikre at iranere får uhindret tilgang til informasjon og kommunikasjon.
Videre argumenterer Panahi for at digitale verktøy kan være like effektive som økonomiske sanksjoner i kampen mot et autoritært styresett. Han understreker at USA bør handle raskt – for et fritt Iran begynner med et tilkoblet Iran.
Iran: MEKs bruk av barnesoldater er et menneskerettighetsbrudd som krever ansvarliggjøring
