Geopolitikas franske partnerpublikasjon, Conflits, har fått anledning til å intervjue to krigere fra Hizbollah.
Den første, Ahmad, er en del av kyberenhetene, og den andre, Zolfikar, er medlem av en av Hizbollah s eliteenheter. Begge er mobilisert og deltar i kampene mot Israel. Av sikkerhetsgrunner vil deres identitet og rang ikke bli avslørt. De gir oss et innblikk i situasjonen og hvordan Hizbollah har klart å håndtere sjokket gjennom direkte intervensjon fra Iran.
Den 30. september startet den israelske hæren en bakkeoffensiv i Libanon for å drive Hizbollah vekk fra grensen og få slutt på rakettangrepene[1]. Dette er en del av en langvarig bombekampanje og målrettede drap som startet etter massakren 7. oktober 2023. Hizbollah , en alliert av Hamas, hadde deltatt ved å skyte raketter mot Israel. Mens hoveddelen av operasjonene er avsluttet på Gazastripen, har den israelske hæren omdirigert sine styrker mot sin fiende i nord.
– Vi ble sjokkert av de første angrepene
Israelerne overrasket med voldsomheten og presisjonen i sine angrep på Hizbollah s infrastruktur og medlemmer. De har rammet et betydelig antall våpenlagre og har spesielt klart å eliminere nesten alle de politisk-militære lederne i partiet, til og med drept lederen og grunnleggeren Hassan Nasrallah. «Vi har gjennomgått vanskelige tider i frontlinjen, spesielt etter drapet på den første og andre kommandanten. Vi var desorienterte en stund, og fronten vaklet. Og ja, vi ble sjokkert av de første angrepene, for vi forventet dem ikke[2],» betror Zolfikar. Han fortsetter med å forklare at disse drapene har forårsaket en betydelig krise innenfor partiets organisasjon. Tomrommet førte til spenninger mellom enhetskommandantene.
Les også: Amfetaminets mørke vei fra Syria til Midtøsten 🔒
Hver og én søker å oppnå en forfremmelse, opprettholde eller styrke sin posisjon, samtidig som de om mulig skader de andre kandidatene. Som førstehåndsvitner til disse interne konfliktene uttrykker krigerne åpent sin misnøye overfor sine overordnede. Mangelen på lederskap har hatt en stor innvirkning på den militære situasjonen på bakken, noe som har ført til mange tap. Disse hendelsene har demotivert soldatene og økt antallet deserteringer. Zolfikar har vært vitne til disse hendelsene: «Jeg vil ikke benekte det, og det er noe jeg har sett selv: Jeg har sett krigere forlate frontlinjene, jeg har sett dem krangle med sine kommandanter. Alt dette har skjedd. Men etter at vi tok de første slagene og våre tap, spesielt blant lederne, og med hjelp fra iranerne, har vi kunnet reise oss igjen og fortsette å kjempe.»
– Uten Iran ville ikke Hizbollah eksistert i dag
Iran forblir garantisten for Hizbollah s overlevelse. Alliansen mellom Teheran og Hizbollah inngår i en bredere strategi for regional motstand, som inkluderer aktører som Hamas og andre tilknyttede grupper. Dette nettverket, ofte omtalt som «motstandsaksen», har som mål å motvirke israelske og amerikanske ambisjoner i regionen for å fremme Irans interesser. Som Ahmad forklarer: «Iran er ikke vår eneste allierte. Hamas står ved vår side. Vi er i samme skyttergrav. De hjelper oss når det er nødvendig, og de er alltid klare til å støtte oss hvis det trengs. De vil fortsette å være vår strategiske allierte og vil alltid være en del av motstandsaksen.»
Etter de innledende tapene forårsaket av de israelske operasjonene, har den raske intervensjonen av iranske rådgivere, hovedsakelig fra Revolusjonsgarden, gjort det mulig å fylle tomrommet etter de myrdede kommandantene. Disse offiserene har hjulpet til med å gjenoppbygge en funksjonell kommandostruktur, samtidig som de har styrket moralen innen Hizbollah s rekker. For Zolfikar: «Uten Iran ville ikke Hizbollah eksistert i dag.» I tillegg til å levere våpen og utstyr har Iran effektivisert operasjonene for å spare Hizbollah s ressurser. I motsetning til krigen i 2006 har Hizbollah faktisk ikke iverksatt en generell mobilisering. Ved fronten forklarer Zolfikar at de iranske lederne har innført et rotasjonssystem. En enhet tilbringer en uke til ti dager i frontlinjen før de blir avløst og tilbringer en uke i bakre linjer. Det er klart at Teheran forbereder seg på en langvarig krig i Sør-Libanon. «Så vidt jeg vet har de innført en mer effektiv ledelse, slik at motstanden fortsetter uansett hva som skjer,» kommenterer Zolfikar. Ifølge ham er han ikke den eneste som deler denne oppfatningen.
De andre krigerne mener at iranerne er gode kommandanter. Dette skal ha økt troppenes moral og fått noen av desertørene til å vende tilbake. Imidlertid er den iranske støtten ikke begrenset til det militære. Teheran gir også betydelig økonomisk støtte, som gjør det mulig for Hizbollah å fortsette å støtte sine tilhengere, selv i krigstid, som i Bekaa-dalen, som Ahmad anser som «Hizbollah s menneskelige reservoar.»
Les også: Å definere Midtøsten 🔒
Til tross for at befolkningen blir tatt hånd om av Hizbollah , delvis med iranske midler, er det stadig flere som protesterer mot partiet, innrømmer Zolfikar: «Ingen kan nekte for at folk er lei av krigen, og ingen kan nekte for at noen har vendt seg mot Hizbollah . Noen anklager oss for å ha brakt israelerne til Libanon og klandrer oss for mange ting. Noen ganger hører jeg dette selv fra medlemmer av min egen familie, og det er normalt i krigstid.» Det ser ut til at Hizbollah s støtte i befolkningen begynner å smuldre.
Iran forbereder seg derfor på en utmattelseskrig i Sør-Libanon. Teheran ser imidlertid ut til å ville unngå eskalering, men kan bli presset til å svare i tilfelle et direkte angrep på sitt territorium, slik den israelske regjeringen under Benjamin Netanyahu ønsker. For et omfattende angrep på Iran trenger Israel godkjenning og militær støtte fra USA. Til tross for kontrollerte skuddvekslinger mellom Tel Aviv og Teheran har Det hvite hus klart å opprettholde presset på de krigførende partene for å unngå en regional oppblussing. Mens Donald Trump, under valgkampen, hadde oppfordret til «å bombe Irans kjernefysiske infrastruktur»[3]. Dermed er det rimelig å anta at konflikten i Sør-Libanon vil forbli av samme intensitet, i det minste frem til 20. januar 2025, datoen for innsettelsen av Donald Trump for hans andre periode.
Fotnoter
[2] Intervjuer gjennomført i oktober 2024.
[3] https://www.newsweek.com/donald-trump-says-israel-should-hit-irans-nuclear-first-1964268
Dette innlegget ble først publisert i Revue Conflits. Det har blitt oversatt fra fransk.
