Indonesias ambisjoner om å opprette en halvlederindustri blir utfordret av sterk konkurranse og korrupsjon. Landet ser til Kina for potensielle investeringer og partnerskap.
Indonesia ønsker å bli en stor aktør i halvlederindustrien, men møter store utfordringer. Analytikere mener at landet mangler en sammenhengende strategi for å utvikle avanserte chipfabrikker. Konkurransen om halvlederinvesteringer i Sørøst-Asia er hard, ettersom teknologigiganter søker nye steder for produksjon av høyteknologiske chips som driver den moderne økonomien, fra elbiler til mobiltelefoner.
South China Morning Post skriver at i fjor anklaget Indonesias økonomiminister Airlangga Hartarto Malaysia og Singapore for å bruke miljø- og sosiale hensyn for å undergrave Jakartas innsats for å utvikle landets halvlederindustri. Han hevdet at investorer flyttet fokus til Malaysia på grunn av Jakartas reguleringer.
En mulig partner for Indonesia er Kina, som har vist interesse for å produsere chipkomponenter i en økonomisk sone. Dette prosjektet har skapt protester, da tusenvis av øyas innbyggere må flytte for å gi plass til utbyggingen.
I april uttalte departementet for økonomiske saker at de vil intensivere innsatsen for å utvikle halvlederindustrien som en nøkkeldriver for vekst, i tråd med Indonesias visjon om å bli en avansert økonomi innen 2045. For å realisere ambisjonene, kan medlemskap i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) være et steg i riktig retning. Generalsekretær Mathias Cormann har lovet støtte til Indonesia for å utvikle halvlederindustrien.
Les også: Kina sikter mot lederskap i kunstig intelligens
Malaysia og Singapore er sterke konkurrenter i kampen om investeringer. Malaysias statsminister Anwar Ibrahim har promotert landet som et nøytralt sted for halvlederproduksjon, midt i den eskalerende teknologikrigen mellom USA og Kina. Malaysia håper å sikre investeringer verdt minst 106 milliarder dollar under en ny nasjonal halvlederstrategi. Singapore, som står for rundt 11 prosent av det globale halvledemarkedet, har også tiltrukket seg store investeringer de siste årene.
Ronald Tundang, forsker ved det kinesiske universitetet i Hong Kong, mener at Airlanggas påstander om sabotasje fra Malaysia og Singapore gjenspeiler geopolitiske spenninger og konkurransepress i regionen. Uten konkrete bevis kan disse påstandene også sees som politisk retorikk for å samle støtte til et nasjonalt initiativ.
I september annonserte Indonesia at de jobber med et veikart for å utvikle silisiumdioksidindustrien, en nøkkelkomponent for halvlederproduksjon. Men analytikere mener at disse tiltakene kan være for lite, for sent. Kyunghoon Kim ved Korea Institute for International Economic Policy påpeker at Indonesia mangler en sammenhengende strategi og erfaring med halvlederproduksjon. For å tiltrekke seg investeringer, må landet trolig bruke betydelige økonomiske ressurser.
Til tross for store silisiumdioksidressurser, har Indonesia ikke en konkurransefordel, siden silika er tilgjengelig globalt og andre land i regionen har mer etablerte halvlederfasiliteter. Store amerikanske halvlederprodusenter har i mange år utelatt Indonesia fra sine regionale planer.
For å bli mer konkurransedyktig må Indonesia investere i forskning og utvikling samt utvikle en dyktig arbeidsstyrke som kan støtte avanserte produksjonsaktiviteter. Analytikere advarer om at landets strenge forretningsreguleringer og politiske ustabilitet kan hindre ambisjonene om å klatre opp i halvlederverdikjeden. Indonesia må adressere byråkratisk ineffektivitet, inkonsekvente policyer og høy korrupsjon for å tiltrekke seg høyverdige investeringer.
Halvlederhåp: India setter kursen mot global teknologiledelse
