Inflasjon og økte priser har skapt økonomisk usikkerhet blant Indonesias middelklasse, men økt økonomisk kunnskap kan være nøkkelen til å sikre en stabil fremtid.
Skatter, drivstoffpriser og inflasjon legger et stadig større press på Indonesias middelklasse, og svekker deres kjøpekraft. For mange fører dette til at de nærmer seg fattigdomsgrensen. Likevel kan økt økonomisk kunnskap bli en viktig redning for den hardt prøvede middelklassen, skriver Jakarta Globe.
Nailul Huda, direktør for digital økonomi ved Center of Economic and Law Studies (CELIOS), påpekte utfordringene middelklassen står overfor, særlig når det gjelder myndighetenes manglende tiltak for å støtte denne samfunnsgruppen.
– Middelklassen er under press på grunn av økte avgifter, høyere drivstoffpriser og inflasjon, noe som svekker deres kjøpekraft, forklarte Huda under en diskusjon om investeringer i Jakarta mandag.
Huda understreket at selv om middelklassen ikke har falt ned i fattigdom, står de nå i fare. Han oppfordret myndighetene til å opprettholde subsidiene og utsette ytterligere skatteøkninger for å gi økonomisk avlastning.
– Middelklassen utvikler seg ikke, men synker heller ikke ned i fattigdom. De blir i stedet mer sårbare. Under Covid-19-pandemien var mesteparten av den økonomiske støtten rettet mot de fattige, mens middelklassen kjempet for å opprettholde sin inntekt, sa Huda.
Les også: Sultanater: Islams inntog i Sørøst-Asia
En rapport fra landets statistiske byrå (BPS) viser en kraftig nedgang i antall personer i middelklassen, fra 57,33 millioner i 2019 til 47,85 millioner i 2024. Samtidig har den såkalte «aspirerende middelklassen», de som er sårbare for fattigdom, økt til hele 137,5 millioner mennesker.
Huda understreket også viktigheten av økonomisk kunnskap og investeringsbevissthet, særlig fordi mange fortsatt blir lokket av høyavkastningsløfter uten å forstå risikoen. Han oppfordret befolkningen til å søke kunnskap om investeringer for å kunne takle de økonomiske utfordringene.
– Selv om interessen for investeringer øker, er det fortsatt mange som lar seg friste av ordninger som lover store gevinster uten å forstå risikoen. Det er avgjørende at folk lærer det grunnleggende om investeringer og aktivt søker økonomisk kunnskap, sa han.
Det finnes imidlertid lyspunkter. Økonomisk kunnskap i Indonesia er i bedring. Den nasjonale undersøkelsen om økonomisk kunnskap og inkludering (SNLIK) viser en økning fra 38,03 prosent i 2019 til 65,43 prosent i 2024. Dette gir håp for middelklassen i møte med økonomiske utfordringer.
Benny Sufami, medgrunnlegger av Tumbuh Makna, så på denne utviklingen som en mulighet for middelklassen til å bli mer økonomisk kunnskapsrik. Han fremhevet at bedre økonomisk forståelse gjør folk i stand til å ta smartere økonomiske valg og unngå risikable feller som ulovlige lån eller impulsive valg.
– Økningen i økonomisk kunnskap gir håp. Middelklassen har nå verktøyene til å styre økonomien sin effektivt, lage budsjett og velge investeringer som passer deres risikoprofiler, forklarte Benny.
Han advarte også om å være forsiktig med valg av investeringsmuligheter.
– I disse krevende tidene må middelklassen være mer selektive. Investeringer som statsobligasjoner kan være et trygt og lønnsomt alternativ, særlig med tanke på inflasjonen. Med rimelig kapital kan folk begynne å investere og beskytte økonomien sin mot press, la han til.
Benny uttrykte også optimisme over en planlagt rentenedsettelse i 2025, noe som vil gi støtte til både næringslivet og middelklassen.
Ahok: Den blasfemidømte kristne kinesisk-indonesiske eksguvernøren 🔒
