Trumps retur til presidentembetet i USA vekker berettigede bekymringer for både EU og Balkan. Disse bekymringene handler hovedsakelig om nasjonale forhold, økonomiske konsekvenser og styrkingen av nasjonalistiske holdninger samt politisk spenning innen Balkan-statene.
Det er vanskelig å forutsi nøyaktig hvilken politikk Donald Trump vil føre overfor EU og Balkan, da han er kjent for sin uforutsigbarhet og ukonvensjonelle beslutningsprosess.
Noe kan imidlertid sies med sikkerhet. Han vil først og fremst vurdere det han mener er USAs beste interesser, selv om dette ikke nødvendigvis betyr at hans endelige beslutning vil tjene landets overordnede nasjonale interesse.
Hans personlige behov vil også påvirke ham, da han naturlig er selvopptatt og tror han er unikt kvalifisert til å være USAs president, og at bare han kan løse problemer og konflikter som tidligere presidenter ikke har klart.
Som eiendomsutvikler behandler Trump politiske spørsmål som forretningstransaksjoner, styrt av en nullsummentalitet hvor han må vinne på bekostning av motpartens tap.
Det må likevel sies at han fortsatt må følge mange av de normene og prinsippene som har veiledet USAs utenrikspolitikk. Senatet i USA, der republikanerne vil ha kontroll, vil ikke nødvendigvis støtte alle hans politiske mål, spesielt når de anses å utgjøre kritiske trusler mot USAs og alliertes nasjonale sikkerhet og internasjonale forpliktelser.
EUs historiske tendens til å følge USAs politikk i regionen gjør situasjonen mer komplisert. Hvis Washington velger en mindre intervensjonistisk tilnærming, kan europeiske ledere bli tvunget til å ta en mer aktiv rolle for å opprettholde regional stabilitet. Dette kan føre til en mer samlet tilnærming til unionens sikkerhet og økonomi.
Potensialet for økt nasjonalisme og økonomisk ustabilitet på grunn av proteksjonistisk politikk og endrede forhold vil kreve at europeiske ledere revurderer sine strategier. De må forberede seg på et endret geopolitisk landskap som krever større selvstendighet fra USA og styrke i møte med økende intern høyrebevegelse og eksterne trusler, særlig fra Russland.
Sikkerhet
En av de største bekymringene er Trumps uforutsigbare holdning til NATO. Under sin forrige periode kritiserte Trump ofte NATO-allierte for ikke å oppfylle forsvars- og budsjettforpliktelser, noe som økte frykten for at han kunne trekke USAs støtte fra alliansen.
Et slikt trekk kunne oppmuntre motstandere som Russland og destabilisere enkelte østeuropeiske land som Polen, spesielt med tanke på den pågående krigen i Ukraina. Selv om det er usannsynlig at Trump vil trekke seg fra alliansen – siden både demokrater og republikanere har vedtatt lover for å hindre det og vil motsette seg ethvert forsøk på det – bør ikke NATO-landene ta dette for gitt.
Les også: Valgskred for Trump: Politikk fremfor pekefingre og merkelapper 🔒
Når det gjelder krigen i Ukraina, er det sannsynlig at Trump vil endre politikk ved å presse på for en forhandlet løsning. Dette vekker betydelig bekymring for konsekvensene for Ukrainas suverenitet, sikkerhet og territorielle integritet. Trump vil sannsynligvis presse Ukraina til å gi territorielle innrømmelser ved å redusere USAs militære støtte betydelig, noe som kan sette en farlig presedens eller til og med føre til fremtidige konflikter.
Disse geopolitiske forholdene er i stadig endring mens den nye Trump-administrasjonen og Ukraina forbereder seg på mulige strategiske endringer fram mot Trumps innsettelse. I denne sammenhengen kan EU bli tvunget til å revurdere sine forsvarsstrategier, som til en viss grad vil være uavhengige av USA.
Økonomiske konsekvenser for EU
Trumps trussel om å innføre 20 prosent toll på import fra Kina til USA kan føre til gjengjeldelsestiltak og eskalere til en handelskrig, spesielt med Kina, noe som vil skape økonomisk ustabilitet.
Å øke tollsatser på importerte varer fra EU med 10 prosent vil også alvorlig påvirke de transatlantiske økonomiske forholdene og direkte ramme det europeiske fellesskapet, særlig innen bil- og landbrukssektorene.
I tillegg kan Trumps politikk forstyrre EUs avhengighet av kinesiske komponenter. Hvis han insisterer på å redusere EUs import fra Kina, kan det øke kostnadene og redusere konkurranseevnen, samtidig som det øker spenningen mellom USA og EU.
Trumps tilbakekomst til makten vil også medføre flerdoble utfordringer for både USA og Balkan-landene.
Økonomiske konsekvenser for Balkan
Balkan er sterkt avhengig av handel med EU og USA; derfor vil innføring av tollsatser direkte påvirke deres økonomier.
Dessuten kan Trumps planer om å deportere udokumenterte innvandrere, inkludert mange fra Balkan, føre til en betydelig reduksjon i pengeoverføringer fra balkanske arbeidere i USA som blir tvunget til å reise hjem.
Les også: Balkanpolitikk ødela fotball-EM – UEFA må ta grep
Likevel, med Trumps fokus på økonomiske forbindelser, vil det også være en fornyet interesse for økonomiske avtaler og partnerskap snarere enn brede uttalelser om demokrati.
Nasjonalisme og regional stabilitet
Det bør understrekes at USAs grunnleggende holdning til Balkan ikke vil endre seg, uavhengig av hvem som er president.
Selv om Trumps skepsis til NATO kan påvirke USAs militære tilstedeværelse i Balkan-landene, vil det ikke bli noen dramatiske tilbaketrekninger, selv om han ønsker det, på grunn av motstand i Kongressen.
Dette har vært konsekvent under både republikanske og demokratiske administrasjoner fordi å opprettholde stabilitet på Balkan er en grunnleggende amerikansk strategisk interesse som går på tvers av administrasjoner. Trump ønsker spesielt ikke at en ny konflikt skal havne på hans bord.
Hans retur kan imidlertid oppmuntre nasjonalistiske ledere i Balkan, som Serbias president Aleksandar Vučić, til å innta en hardere linje mot Kosovo. Det bør bemerkes at Trump er transaksjonsorientert og vil søke gjensidige avtaler.
Han kan legge press på Kosovo for å gjennomføre opprettelsen av Samfunnet av serbiske kommuner i bytte mot at Serbia stopper sin kampanje for å få land til å trekke tilbake anerkjennelsen av Kosovo og hindrer Kosovo i å bli med i internasjonale organisasjoner.
Kosovo står overfor en økt risiko fra russisk innflytelse når Trump vender tilbake til makten. Trump vil sannsynligvis innta en tøffere holdning overfor Kosovos statsminister Albin Kurti. Denne potensielle endringen kan gjenopplive omstridte diskusjoner om en grensejustering mellom Serbia og Kosovo, noe sistnevnte nekter å vurdere.
Derfor er det avgjørende for Kosovo å være årvåken, samarbeide tett med EU og være forberedt på enhver endring i USAs utenrikspolitikk.
Gitt Trumps tendens til å beundre sterke ledere, ville det ikke være overraskende om han søkte tettere samarbeid med Ungarns statsminister Viktor Orbán om regionale spørsmål. I tillegg kan Trump potensielt oppheve sanksjoner mot personer som Milorad Dodik i Republika Srpska i Bosnia, noe som kan destabilisere regionen.
Til slutt kan kombinasjonen av serbisk nasjonalisme og russisk opportunisme true stabiliteten i regionen. Trumps gode forhold til Putin kan fremme serbiske interesser for å glede Putin, noe som kan undergrave stabiliteten i Bosnia-Hercegovina.
Les også: Nedleggelsen av Kosovos parallelle institusjoner og dens konsekvenser
Ledere som Dodik har allerede uttrykt at et Trump-presidentskap vil lette deres separatistiske ambisjoner, særlig når det gjelder Republika Srpskas uavhengighet fra Bosnia. Hvis Richard Grenell får en posisjon i administrasjonen, kan han spille en betydelig rolle i utformingen av Balkan-politikken.
Det må understrekes at disse potensielle politikkendringene er spekulative og basert på Trumps tidligere politikk overfor Balkan og uttalelser fra hans nye utenrikspolitiske rådgivere. Trumps faktiske politikk kan variere avhengig av ulike faktorer og regionale utviklinger.
Videre, kjent for sitt ønske om raske resultater, kan Trump trekke seg fra regionen hvis han ikke ser den som en strategisk prioritet, og potensielt overlate ansvaret til EU. Men med hans slagord «America First» bør han vite at å opprettholde USAs globale lederskap der landet kan utøve betydelig innflytelse, tjener Amerikas interesser best.
Forbereder seg på konsekvensene
EU har forberedt seg på en mulig Trump-retur til makten, og Balkan-landene har gjort det samme. De forbereder seg på en potensielt turbulent periode. EU fokuserer på økonomisk motstandskraft, som vil inkludere gjengjeldelsestiltak og styrking av handelsavtaler med andre nasjoner.
På sikkerhetsområdet har de besluttet å øke forsvarsutgiftene og ta en større rolle i å hjelpe Ukraina med å forsvare seg. Balkan-landene søker også å fremme større enhet innen det europeiske fellesskapet ved å styrke sin integrasjon med EU og utvikle sterke bånd til dets institusjoner.
EUs nye strategi tar høyde for mange mulige scenarioer for å sikre at selv en liten amerikansk tilbaketrekning ikke vil gjøre det europeiske fellesskapet sårbart. Til tross for all spekulasjonen om hva Trump vil eller ikke vil gjøre, vil ingen katastrofe inntreffe for det europeiske fellesskapet under hans ledelse. Økt selvstendighet vil hjelpe EU til å bli enda sterkere og mer samlet.
Dette innlegget ble først publisert i Emerging Europe. Det har blitt oversatt fra engelsk.
