Verdensøkonomien ventes å vokse med 3,3 prosent i 2026 og 3,2 prosent i 2027, ifølge en ny oppdatering fra Det internasjonale pengefondet (IMF)
Anslaget er svakt oppjustert sammenlignet med høsten 2025, men IMF advarer om at veksten i stor grad bæres av teknologiinvesteringer og gunstige finansielle forhold, og derfor er sårbar for tilbakeslag
I rapporten World Economic Outlook Update: Global Economy – Steady amid Divergent Forces peker IMF på at økt investering i teknologi, særlig kunstig intelligens, kombinert med ekspansiv finanspolitikk og fortsatt relativt romslige pengepolitiske rammer, har veid opp for usikkerhet knyttet til handelspolitikk og geopolitikk.
Teknologi driver veksten
Ifølge IMF er det særlig USA og deler av Asia som nyter godt av teknologiinvesteringene. I USA bidro økte investeringer i teknologisektoren med anslagsvis 0,3 prosentpoeng til BNP-veksten i 2025, og effekten ventes å vare inn i 2026. Også enkelte europeiske land, som Spania og Storbritannia, ser tegn til tilsvarende impulser, om enn i mindre skala.
Samtidig viser rapporten til en økende konsentrasjon i aksjemarkedene, der noen få store teknologiselskaper står for en stadig større del av verdiskapingen. IMF peker på at dette gjør vekstbildet mer utsatt dersom forventningene til AI-drevet produktivitet skulle vise seg å være for optimistiske.
Avtakende inflasjon – med unntak i USA
Den globale inflasjonen ventes å falle videre, fra 4,1 prosent i 2025 til 3,8 prosent i 2026, og videre ned til 3,4 prosent i 2027. I de fleste store økonomier er inflasjonen på vei tilbake mot sentralbankenes mål.
USA skiller seg imidlertid ut. Der ventes inflasjonen å bruke lengre tid på å komme ned mot 2-prosentmålet, blant annet som følge av tolltiltak, høy innenlandsk etterspørsel og fortsatt stramt arbeidsmarked. IMF anslår at amerikansk inflasjon først er fullt tilbake på målet i løpet av 2027.
Store regionale forskjeller
IMF beskriver et bilde med tydelige regionale forskjeller:
Les også: IMF: Norsk økonomi står sterkt – men inflasjonen må ned
- USA: Vekst på 2,4 prosent i 2026, drevet av finanspolitisk stimulans og teknologiinvesteringer.
- Eurosonen: Mer moderat vekst på rundt 1,3–1,4 prosent, preget av strukturelle svakheter og lavere teknologisk dynamikk.
- Kina: Veksten avtar gradvis, fra 5 prosent i 2025 til 4,5 prosent i 2026 og 4 prosent i 2027, i takt med svak boligsektor og demografiske utfordringer.
- Fremvoksende økonomier: Samlet vekst på litt over 4 prosent, med India som et tydelig lyspunkt.
Nedsidefarer dominerer
IMF vurderer risikoene som klart nedadgående. Blant de viktigste trekkes:
- En mulig korreksjon i teknologisektoren dersom KI-forventningene skuffes
- Nye handelskonflikter, særlig knyttet til kritiske råvarer og strategiske innsatsfaktorer
- Geopolitisk eskalering, spesielt i Ukraina, Midtøsten eller Øst-Asia
- Høy offentlig gjeld, som kan presse lange renter opp og stramme inn finansielle forhold
Fondet advarer også mot politisk innblanding i sentralbanker og økt bruk av kortsiktig gjeld, noe som kan svekke tilliten til økonomisk styring.
Growth in 2026 is projected at 3.9% in the Middle East & Central Asia, 4.6% in sub-Saharan Africa, and 2.2% in Latin America & the Caribbean. In most regions, the forecast also reflects the fading effect of shifting trade policies. https://t.co/RDO0Y3o9nG pic.twitter.com/RrP5cwDNjZ
— IMF (@IMFNews) January 24, 2026
Råd til myndighetene
IMF oppfordrer land til å bruke perioden med relativ stabilitet til å gjenoppbygge finanspolitiske buffere, sikre sentralbankenes uavhengighet og gjennomføre strukturreformer som styrker produktivitet og arbeidsmobilitet.
– Veksten er reell, men hviler på et smalt grunnlag. Uten bredere produktivitetsløft og lavere politisk usikkerhet kan den vise seg kortvarig, heter det i rapporten.
