Kenan Malik advarer mot at både islamkritikk og muslimsk identitetspolitikk bidrar til økt polarisering i Vesten
I en kommentar publisert i The Observer advarer Kenan Malik mot en voksende tendens der både konservative muslimer og islamkritikere låser seg fast i snevre identitetsrammer som undergraver fellesskapet i vestlige samfunn, skriver The Guardian.
– Begge sider gjør samme feil: De antar at islam og vestlige verdier ikke lar seg forene, argumenterer Malik, og forsetter:
– Resultatet er at mange muslimer føler at de ikke hører hjemme her, samtidig som mange utenfra ser dem som fremmede.
Malik viser til flere nylige kontroverser i Storbritannia: en BBC-tittel som ble endret etter kritikk, utsagn fra den Saudi-støttede Muslim World League, og en Labour-politiker som ble anklaget for «islamofobi» etter å ha blitt kritisert for sitt engasjement for et flyplassprosjekt i Pakistan-kontrollert Kashmir.
Religion som bevegelig størrelse
Malik understreker at islam ikke er statisk, og at muslimers forhold til troen alltid har vært i utvikling.
– Den første generasjonen muslimske innvandrere i Storbritannia var religiøse, men bar troen med letthet. Mange menn drakk alkohol, og hijab var sjelden, forteller han og fortsetter.
– Min generasjon var mer sekulær, og vi utfordret både rasisme og konservative moskeer.
Les også: Alarmklokkene ringer: Stigende sannsynlighet for IS-angrep i Europa 🔒
Men han peker også på et paradoks: Dagens unge, som er mer integrerte i samfunnet, identifiserer seg i økende grad med islam – ofte mer enn med britisk nasjonalitet. En studie fra Institute for the Impact of Faith in Life (IIFL) viser at unge muslimer i stor grad setter religiøs identitet foran nasjonal tilhørighet, mens eldre muslimer gjør det motsatte.
Statsstøttet konservatisme og innadvendthet
Malik argumenterer for at denne utviklingen ikke bare skyldes tro, men også politikk.
– Staten har i årtier valgt å forholde seg til minoriteter gjennom religiøse ledere, ofte konservative menn, som har brukt denne posisjonen til å sementere kontroll, sier han og konkluderer:
– Det har fremmet en mer lukket og konservativ muslimsk identitet.
Han viser også til påvirkning utenfra, blant annet Saudi-Arabias finansiering av mer hardlinede muslimske grupper i Vesten.
Politikk innenfor trange rammer
– Problemet er ikke at muslimer støtter palestinerne, men at alt vurderes gjennom en religiøs linse, sier Malik.
Han kritiserer også Labour-politikeren Tahir Ali for å ignorere lokale problemer i sin valgkrets til fordel for saker knyttet til blasfemilover og utenrikspolitikk i Pakistan.
– Politikk bør være et verktøy for universell endring, ikke en forlengelse av identitet, advarer han og avslutter:
– Å redusere politisk engasjement til spørsmål om hvem du er, er dypt ødeleggende.
