Migranter fra Afghanistan, Nigeria og Iran forteller om håpløshet, vold og rettighetsbrudd etter retur fra USA.
Migrantene som ble sendt fra USA til Panama i februar lever fortsatt i uvisshet. 299 personer ble deportert med militærfly som en del av Donald Trumps avtale om tredjeland-returnering. Mange av dem risikerer livsfare i hjemlandet. Nå lever de i juridisk og menneskelig limbo, uten rett til arbeid eller støtte, melder The Guardian.
– Hvis jeg blir sendt tilbake til Afghanistan, blir jeg steinet til døde. Det er jeg helt sikker på, sier Salana, en ung kvinne som flyktet fra et påtvunget ekteskap med en Taliban-leder.
Sitter fast i Panama
Etter at hun ankom USA, ble Salana holdt i forvaring uten rett til advokat, og deretter satt på et fly til Panama. Først da dørene åpnet og hun så uniformen til panamansk politi, skjønte hun hva som hadde skjedd.
– Jeg gråt og sa at jeg savner hjemlandet mitt, familien min, livet før. Men jeg kan aldri reise tilbake, sier hun.
Etter måneder med midlertidige oppholdstillatelser, får de fleste nå bli til desember – men uten rett til arbeid eller språkstøtte.
– Dette er ikke et liv. Vi sitter fast, sier nigerianske Sharity, en av de deporterte.
Les også: Trumps innvandringspolitikk truer pengestrøm til flere latinamerikanske land
Vold, tortur og trusler
Queen (25) fra Nigeria forteller at hun ble bortført, torturert og voldtatt etter å ha jobbet for den forbudte separatistgruppen IPOB.
– De kom tilbake og drepte faren min, og brente huset vårt. Familien min ba meg flykte, og det gjorde jeg, sier hun.
Også Queen ble deportert fra USA til Panama kort tid etter ankomst, uten å få søke asyl.
Manglende støtte og politisk press
De deporterte ble først holdt innesperret på hotell under politivakt. Da noen nektet å reise hjem, ble de flyttet til en leir i den beryktede Darién-jungelen. Først etter søksmål og protester ble de fraktet tilbake til hovedstaden og overlatt til seg selv.
– Myndighetene handlet som om de ikke hadde noe ansvar for situasjonen de selv hadde skapt, sier menneskerettighetsadvokat Silvia Serna.
– De håpet folk skulle gi opp og dra hjem.
Jorge Luis Ayala, leder for veldedighetsorganisasjonen Hogar Luisa, sier at staten har overlatt all hjelp til frivillige.
– Regjeringen har fullstendig ignorert oss, sier han.
Salana er blant de få som har fått innvilget asyl, men har fortsatt ingen rettigheter.
– Jeg har ingen venner, ingen lærer, ingen penger. Jeg har fått asyl, men ikke lov til å jobbe. Jeg føler at vi er blitt glemt av verden.
