En positiv utvikling i Ukraina er i EUs egen interesse. Store summer vil utvilsomt være nødvendig, men de er overkommelige for EU, selv om USA reduserer sin bistand.
Donald Trumps valgseier har utløst frykt for at USA kan redusere eller stanse sin militære og økonomiske støtte til Ukraina.
Lekkede planer fra hans indre krets, som oppfordrer det russisk-invaderte landet til å forhandle fram fred med territorielle avståelser, ser ut til å bekrefte denne frykten. Men selv om USA er den klart viktigste leverandøren av våpen og ammunisjon til Ukraina, er EU den største giveren av sivil økonomisk støtte.
I en ny studie har Wien-instituttet for internasjonale økonomiske studier (wiiw) undersøkt hva EU må gjøre for å hjelpe Ukraina med å vinne krigen og bygge en velstående økonomi som kan bli medlem av EU og bli vellykket integrert i det indre markedet på mellomlang sikt.
«Hvis Trump faktisk stanser eller reduserer bistanden til Ukraina, må EU trå til. Dette gjelder selvfølgelig også finansieringen av våpen og ammunisjon. Ukrainas overlevelse avhenger av dette,» sier Olga Pindyuk, Ukraina-ekspert ved wiiw og forfatter av studien, som ble utarbeidet for det østerrikske finansdepartementet.
Men på grunn av mangel på tilstrekkelig produksjonskapasitet for våpen og ammunisjon, vil dette sannsynligvis kreve en stor innsats som involverer alternative leverandører, for eksempel Sør-Korea.
Tilskudd i stedet for lån
Hittil har EU gitt mesteparten av den økonomiske bistanden til Ukraina i form av lån.
«Dette har økt gjelden til det krigsherjede Ukraina og setter landets makroøkonomiske stabilitet, vekstutsikter og gjenoppbygging i fare,» bemerker Pindyuk kritisk. Wien-instituttet anslår et budsjettunderskudd på 19 prosent av BNP og en gjeld på rundt 100 prosent av landets økonomiske produksjon i år.
Les også: Tidligere Trump-presidentrådgiver: – USA vil ikke snu ryggen til Ukraina 🔒
Sammenlignet med 2021 har statsgjelden doblet seg og vil øke ytterligere. Studien argumenterer derfor blant annet for en massiv og rask økning i bistanden til Ukraina.
Det har som kjent vært store forsinkelser i tildelingen av nødvendige midler i 2024, og de dekker heller ikke Ukrainas militære behov. For eksempel kan Russland, på grunn av Ukrainas utilstrekkelige luftforsvar, fortsette å ødelegge landets energiinfrastruktur. I stedet bør pengene primært komme i form av tilskudd som ikke må tilbakebetales. Nylige hendelser viser hvorfor.
For bare noen måneder siden var Ukraina på randen av mislighold av sin statsgjeld og måtte restrukturere sine utenlandske forpliktelser.
«Til tross for restruktureringen må landet i gjennomsnitt bruke minst seks prosent av BNP på gjeldsbetalinger i de kommende årene, nesten 14 prosent i år og rundt 10 prosent neste år,» bemerker Pindyuk.
Hvis økonomien vokser saktere eller hvis enda mer midler kreves for militært forsvar, kan gjeldsbyrden bli enda mer overveldende.
Disse beregningene tar ikke engang hensyn til de enorme kostnadene ved gjenoppbygging. Basert på Verdensbankens estimater anslår wiiw dem nå til over 500 milliarder amerikanske dollar, som er nesten tre ganger Ukrainas nåværende årlige økonomiske produksjon. Det er fortsatt i stor grad uklart hvordan dette skal finansieres.
«Gjenoppbyggingen av mange områder, som energi- og transportinfrastruktur, boliger og produksjonsanlegg, bør imidlertid allerede akselereres under krigen,» sier Pindyuk.
Tre scenarier
For å illustrere de positive effektene av en betydelig økning i EUs bistand, skisserer studien tre scenarier.
I basisscenariet fortsetter krigen i minst to år til; selv om ekstern bistand fortsetter å strømme inn, avtar den gradvis. Denne bistanden er imidlertid utilstrekkelig for en militær seier og rask gjenoppbygging av landet.
I det pessimistiske scenariet taper Ukraina krigen eller tvinges til å akseptere en diktert fred, infrastrukturen lider ytterligere ødeleggelse, og millioner av flyktninger forlater landet.
I det optimistiske scenariet beseirer Ukraina Russland innen utgangen av 2026. Rask gjenoppbygging, finansiert av en kombinasjon av offentlig og privat kapital, er allerede godt i gang innen 2025. Økonomisk vekst akselererer, og utenlandske direkteinvesteringer for å støtte gjenoppbyggingen øker betydelig innen 2027.
Som en konsekvens avtar behovet for økonomisk bistand fra utlandet markant fra og med 2027, ettersom Ukraina ikke lenger må finansiere en kostbar forsvarskrig og betydelige private investeringer strømmer inn i landet.
Les også: Kasakhstans BRICS-nei: En geopolitisk risikosport 🔒
For å realisere dette optimistiske scenariet vil Ukraina trenge rundt 110 milliarder amerikanske dollar mer i utenlandsk bistand i 2025 og 2026 sammenlignet med basisscenariet. Den største andelen av dette bør brukes til gjenoppbygging av kritisk infrastruktur. I tillegg må militær bistand også økes med 20 milliarder dollar i 2025, og USA må forbli den viktigste våpenleverandøren.
Gjenoppbygging med Russlands frosne sentralbankmidler
«Dette er utvilsomt store summer, men de er overkommelige for EU, selv om USA reduserer sin bistand,» sier Pindyuk.
«Dette viser eksemplene fra eurogjeldskrisen og covid-19-pandemien, som EU brukte totalt rundt 1 200 milliarder euro på.»
Pindyuk understreker også at en positiv utvikling i Ukraina er i EUs egen interesse. «Ingenting ville vært verre enn å få en ustabil, fattig og avfolket reststat, fylt med våpen, rett utenfor Europas grenser, som ender opp som en buffersone for Putins regime.»
EU bør også benytte de rundt 300 milliarder euro i frosne midler fra den russiske sentralbanken til å finansiere Ukrainas gjenoppbygging. Så langt har EU kun brukt renteinntektene fra disse midlene til å kjøpe våpen og ammunisjon til Ukraina.
Selv om en slik tilnærming er kontroversiell, har mange studier vist at det ville være gjennomførbart.
«Det vil kreve den nødvendige politiske viljen til å få Russland til å betale for sine handlinger,» konkluderer Pindyuk.
– Uten økte forsvarsutgifter kan USA vende ryggen til Europa 🔒
