Astana har funnet en fin balanse ved verken å provosere eller å nærme seg et stadig mer aggressivt Moskva, samtidig som det utvikler sterkere handels- og kulturforbindelser med Beijing og det kollektive Vesten.
I begynnelsen av 2017 vedtok FNs hovedforsamling offisielt at 12. desember skulle være Den internasjonale dagen for nøytralitet, på forslag fra Turkmenistan – en medlemsstat som fortsatt virker «frosset i tid» og isolert fra store deler av resten av verden.
Nøytralitet er av samme organ definert som «å avstå fra å delta i væpnet konflikt og innta en upartisk holdning». Under den pågående krigen mellom Russland og Ukraina har imidlertid begrepet blitt knyttet til å sitte på sidelinjen og omgå sanksjoner – særlig hos nye økonomiske aktører i det globale sør.
I stedet for å være en passiv tilskuer har Kasakhstan gjentatte ganger vist en vilje til å megle i konflikter, både i regionen og lenger unna. Kasakhstans troverdighet som nøytral megler springer ut av landets skepsis mot «blokkmentalitet» og evne til å åpne for samarbeid på tvers av landegrenser.
Etter å ha arrangert 22 runder med fredssamtaler om Syria i den såkalte Astana-prosessen før Bashar al-Assads uventede avsettelse tidligere denne måneden, gjorde Kasakhstan alt for å stanse blodsutgytelsene i en krigssone der landet har lite å tape sammenlignet med de viktigste støttespillerne Russland, Iran og Tyrkia.
Videre, den 10. mai 2024, møttes de armenske og aserbajdsjanske utenriksministrene i Almaty for å diskutere grensespørsmål. Selv om en varig løsning fortsatt er usikker, viser det at president Kassym-Jomrat Tokajev greide å få begge parter til å gi diplomati en ny sjanse – etter at tidligere samtaler i Moskva, Brussel og Washington ikke ga store resultater. At hans administrasjon ønsker å megle og bygge broer mellom tilsynelatende motstridende interesser i Jerevan og Baku.
For et stadig mer selvsikkert og resultatorientert Astana kan håndteringen av «Karabakh-dossieret» bli et springbrett for å bidra til å roe ned mer alvorlige konflikter i Øst-Europa og Vest-Asia.
Grenser i sanden
Helt siden Kasakhstan frivillig gav fra seg verdens fjerde største atomvåpenarsenal og la ned prøvestasjonen i Semipalatinsk etter uavhengigheten, har landet støttet den globale nedrustningsbevegelsen. Det bidro til å følge opp gjennomføringen av atomavtalen (JCPOA), og det ble holdt to møter mellom P5+1 (USA, Storbritannia, Frankrike, Russland, Kina og Tyskland) og Iran i Almaty i 2013.
Når det gjelder å styrke regional samhandling, ser Kasakhstan seg selv som et sentralt knutepunkt i den østlige delen av den internasjonale nord-sør-transportkorridoren (INSTC) – et omfattende handelsnett på 7200 kilometer fra St. Petersburg til Mumbai via Iran og Persiabukta.
Selv om prinsippet «venn med alle, fiende med ingen» lenge har preget Kasakhstans diplomati, ble Russlands «spesielle militæroperasjon» en prøvestein for hvordan landet kunne styre gjennom det geopolitiske kaoset som fulgte.
Les også: Kasakhstans BRICS-nei: En geopolitisk risikosport 🔒
I motsetning til mer konfronterende tidligere sovjetstater som Ukraina og de baltiske landene, anser Kasakhstan Russland som en helt nødvendig partner det ikke har råd til å distansere seg fra, langt mindre bryte kontakten med. Å holde på dagens forbindelser fungerer tvert imot som en forsikring mot territorielle overtramp fra en tidligere kolonimakt på fremmarsj, som Kasakhstan deler en 4500 kilometer lang landegrense med, og hvor folk på begge sider har nære bånd.
Når det er sagt, og til tross for at mer enn 80 prosent av Kasakhstans råoljeeksport går gjennom det Kreml-støttede Kaspiske rørledningskonsortiet (CPC), har Tokajev aldri nølt med å trekke en grense for hvordan landet skal forholde seg til Russland. Enten det dreier seg om å avstå fra å bli med i BRICS+, varsle planer om å avvikle det kyrilliske alfabetet, forby feiringen av seiersdagen 9. mai, eller nekte å anerkjenne de selverklærte statene Donetsk og Luhansk mens han satt ved siden av Vladimir Putin under Det internasjonale økonomiske forumet i St. Petersburg (SPIEF) i 2022.
Air Astana var også blant de første internasjonale flyselskapene som stoppet alle sivile flygninger til og fra Russland etter at fullskalaangrepet på Ukraina begynte.
«Vinn-vinn-samarbeid»
Mens mange vestlige hovedsteder ser samtaler med Russland som bortkastet, anser Kasakhstan taushet som et lite konstruktivt verktøy i internasjonal politikk – uansett hvor uforenlige partenes ideologier kan være.
At Astana nylig fjernet Taliban fra sin oversikt over terrorgrupper, ut fra en vurdering av at de vil forbli ved makten i Afghanistan, viser landets linje om «fred gjennom handel» – selv overfor regjeringer som har lite tillit i omverdenen. Foruten handelsinteresser ga Kasakhstan 2,6 milliarder dollar i humanitær bistand til Afghanistan i 2023 og har rundt 4500 afghanske studenter på sine universiteter.
Foruten at det ikke gir økonomisk gevinst, ville en vestlig sanksjonslinje mot Russland presse Kasakhstan inn i en situasjon der landet senere måtte støtte G7- eller OECD-tiltak for å svekke andre autoritære konkurrenter – særlig Kina. Slike handlinger er uforenlige med det Kasakhstans viseutenriksminister Roman Vassilenko beskrev på en konferanse i Abu Dhabi som landets «nasjonale mentalitet», der «vinn-vinn-samarbeid» trumfer «nullsumspill og ekskluderende strategier».
Kasakhstan har alltid vært en drivkraft for større stabilitet, velstand og samarbeid i Asia.
Det er verdt å huske at Konferansen om samhandling og tillitsbyggende tiltak i Asia (CICA) – et forum etablert i 1992, som i dag har 28 medlemmer og 10 observatører – var en idé fra Kasakhstans første leder Nursultan Nazarbajev.
Les også: Økonomi i fokus: Kasakhstan
Han opprettet også Kongressen for ledere av verdens og tradisjonelle religioner – en møteplass for å fremme interreligiøs forståelse og samhold mellom ulike trosretninger – og la frem forslaget om å danne Organisasjonen for tyrkiske stater (OTS) allerede i 2006.
I tillegg, fordi han styrte landet på den tiden, var Elbasy hovedarkitekten bak Kasakhstans inntreden i mektige eurasiske organisasjoner – blant annet Shanghai Cooperation Organisation (SCO) og det mindre kjente Economic Cooperation Organisation (ECO), der Kasakhstan tar over formannskapet i 2025.
Kasakhstans balansegang
Samtidig har Kasakhstans kontakt med Kina vokst raskt og fått større bredde under Tokajevs styre. Som en som snakker flytende mandarin, etter å ha bodd og studert i Beijing på 1980-tallet, har han gitt nytt liv til det allerede blomstrende samarbeidet mellom Kina og Kasakhstan, og han framstår som en ivrig forkjemper for Kinas «Belte-og-vei-initiativ».
I de første ti månedene av 2024 var samhandelen mellom de to landene på 33 milliarder amerikanske dollar, mot fjorårets rekord på 41 milliarder dollar. Kasakhstans forhold til Iran er på samme måte i vekst, siden tall viser at handelen utenom olje fra mars til august 2024 steg med 17 prosent sammenlignet med samme periode året før.
Tidligere har amerikanske myndigheter ofte sett på Sentral-Asia som en buffer mot et Afghanistan styrt av Taliban, men nå innser de hvor viktig denne ressursrike og strategisk plasserte staten er i en verden i rask endring.
Kasakhstans balanserte og pragmatiske utenrikspolitikk blir ofte feiltolket som Kreml-vennlig av vesteuropeiske og nordamerikanske stater, men realiteten er at de har få muligheter til å presse en uavhengig eurasisk maktfaktor til kursendring.
Det er riktignok fortsatt mange fra Kasakhstans voksende middelklasse som søker seg til Europa og Nord-Amerika for reiser, studier og bedre jobbutsikter. Kasakhstan fører også årlige samtaler med USA innenfor rammen av C5+1, og inngikk i 2015 en utvidet samarbeidsavtale med sin største handelspartner – EU.
Like fullt har det å fordele Astanas interesser slik at landet verken havner i avhengighet av én ytre aktør eller trekkes inn i stormaktrivalisering, vært det som best beskriver Tokajevs ettermæle.
Et pragmatisk håp: Tokajevs visjoner for et moderne Kasakhstan
