Moldova avholder denne uken en viktig folkeavstemning om fremtidig EU-medlemskap som vil avgjøre landets fremtid. Men hvilke fordeler vil et EU-medlemskap gi landet?
Moldova, som ligger mellom EU og Ukraina, står overfor en rekke utfordringer. Fra økonomiske problemer til trege rettsreformer og rask avfolkning, har landet møtt problemer det ikke kan håndtere alene.
Selv om det ikke finnes noen enkel løsning på disse utfordringene, vil en pro-EU-stemme ved den kommende folkeavstemningen – som skal holdes 20. oktober, samtidig med første runde av presidentvalget – definitivt sette landet på rett spor.
Folket i Moldova blir stilt et enkelt spørsmål: Støtter du endring av Grunnloven med sikte på at Republikken Moldova skal slutte seg til Den europeiske union? Den sittende presidenten, Maia Sandu, fører kampanje for et ja.
Meningsmålinger tyder på at moldoverne faktisk vil stemme for en fremtid i EU, og at Sandu selv vil bli gjenvalgt for en ny periode.
Økonomien
Moldova er fortsatt Europas fattigste land, med et BNP per innbygger på rundt 7.000 euro – omtrent en tredjedel av nabolandet Romania, som er EU-medlem.
Derfor er potensialet for økonomisk fremgang som følger med EU-medlemskap udiskutabelt. Siden Romania ble med i EU i 2007, har landets kjøpekraft vokst fra 43 prosent til 78 prosent av EU-gjennomsnittet.
Les også: Romania fortsetter kjøp av Moldovas kommersielle havn: Geostrategisk betydning
Moldovas økonomi er sterkt avhengig av landbruk. Sektoren sysselsetter mer enn en fjerdedel av arbeidsstyrken og genererer 12 prosent av landets BNP. Siden Moldova må investere tungt i sektoren for å bringe den på linje med europeiske standarder, vil midler bli gjort tilgjengelig gjennom EUs felles landbrukspolitikk når Moldova blir medlem.
I tillegg, som Moldovas økonomiminister nylig påpekte, vil EU-kandidatstatus signalisere til investorer at Moldova er en attraktiv forretningspartner.
EU er Moldovas største handelspartner og sto for 53,7 prosent av landets totale handel i 2023. For en eksportdrevet økonomi som Moldova er rask og rimelig tilgang til EU-markedene avgjørende.
Infrastruktur
Moldova har de dårligste veiene i Europa. Dette fører til trafikkulykker og økonomiske tap på grunn av dårlig infrastruktur.
Et mulig EU-medlemskap vil bety at landet kan få tilgang til flere midler for å forbedre infrastrukturen.
Bedre infrastruktur bidrar til å koble sammen forsyningskjeder og flytte varer og tjenester effektivt over grenser. Det forbedrer også livskvaliteten ved å skape sysselsettingsmuligheter og bedre tilgang til helsevesen og utdanning.
Demografi
Forskning fra Institutt for utvikling og sosialt initiativ (IDIS) Viitorul, basert i Chișinău, har avslørt at Republikken Moldova bemerkelsesverdig nok vender tilbake til befolkningsnivåer som ikke har vært sett siden 1950 – befolkningen har minket med 1,5 millioner mennesker over de siste 30 årene.
Den siste folketellingen fra 2014 viser at landets befolkning er på 2,8 millioner, ned fra 4,3 millioner registrert ved folketellingen i 1989.
Les også: Moldova tillater prorussisk parti ledet fra Israel
Moldova har mistet sin befolkning raskt, raskere enn noe annet land som var under sovjetisk okkupasjon. Nesten en tredjedel av befolkningen har forlatt landet i løpet av de siste tre tiårene på jakt etter bedre jobbmuligheter i utlandet.
Siden den svake økonomien og arbeidsmarkedet har vist seg å være hovedårsakene til at moldovere flytter utenlands, kan det å skape bedre økonomiske forhold hjemme gjennom EU-investeringer hjelpe til med å stoppe eller til og med snu trenden.
Sterkere institusjoner
Moldovas president har lovet nulltoleranse overfor korrupsjon, og å motta støtte fra Brussel er essensielt for å oppnå dette målet. Som EU-medlem vil Moldova dra nytte av mekanismer som bidrar til å beskytte rettsstaten og sikre at landets institusjoner forblir sterke og opprettholder demokratiske standarder.
EU-medlemskap vil også gi Moldova flere alternativer for å bekjempe ekstern innblanding. Nylig uttalte Moldovas politisjef Viorel Cernăuțeanu at det er betydelige bevis på at Russland bruker bestikkelser, hybridkrigføring og desinformasjon – noe Moldova aldri har sett før – i sitt forsøk på å påvirke opinionen under den kommende folkeavstemningen.
Videre uttalte Europakommisjonens visepresident Vera Jourova at Russland nå forsøker å fremstille en manglende folkelig støtte til europeisk integrasjon. Europaparlamentet har også sterkt fordømt Russlands innblanding i den kommende folkeavstemningen og har tatt skritt for å bekjempe desinformasjon.
Et medlem av Europaparlamentet for Det europeiske folkepartiet, Rareş Bogdan, introduserte et endringsforslag som sikret 45 millioner euro i midler øremerket til å motvirke spredning av falske nyheter i Moldova. Moldova har også opprettet et senter for å bekjempe diskriminering.
EU-medlemskap er Moldovas billett til vekst. Denne reisen vil være like utfordrende som den er nødvendig. Men uten folkelig støtte og høy valgdeltakelse ved folkeavstemningen (oppslutningen må nå 30 prosent for å være gyldig), kan denne reisen komme til en brå stopp – med ødeleggende konsekvenser for Republikken Moldovas fremtid.
Moldova avholder i dag, søndag 20. oktober, en folkeavstemning om landet skal fortsette integrasjonsprosessen med EU.
Dette innlegget ble først publisert i Emerging Europe. Det har blitt oversatt fra engelsk.
