Dokumenter på avveie i USA og angrep i Rødehavet: Houthiene er fremdeles en betydelig trussel mot kommersiell skipstrafikk.
Krigføringen mellom Israel og Hamas i Gazastripen er tett knyttet til en større konflikt mellom Den islamske republikken Iran og den jødiske staten, som utgjør en eksistensiell fare for sistnevnte. Dette er en konflikt som hovedsakelig foregår i det skjulte, med unntak av en spesiell utveksling av missilangrep initiert av Teheran 1. oktober 2024, som Tel Aviv svarte på den 26. samme måned.
Mens Mossad gjennomfører målrettede drap for å hindre at Iran blir en atommakt, bruker den persiske staten stedfortredergrupper for å angripe Israel. De viktigste iranske støttespillerne er Hamas i Gazastripen, Hizbollah i Libanon, men også Houthi-opprørerne i Jemen. Selv om Tsahal (red. anm. det hebraiske navnet på det israelske forsvaret) har uskadeliggjort Hizbollah og svekket Hamas kraftig, har houthiene fortsatt stort potensial til å forårsake stor skade. Trusselen de utgjør, er igjen en sentral bekymring og er svært aktuell siden 11. mars i år.
Evne til å påføre stor skade
Før houthiene tok kontroll over nærmest hele Jemens befolkning på 40 millioner, var de en liten opprørsgruppe i nord og i opposisjon til president Ali Abdullah Saleh. De var sjiamuslimer med et allerede anti-vestlig syn, og motstod bombetokter fra Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater – overveiende sunnimuslimske land – før de allierte seg med Saleh for å innta Sanaa, hovedstaden, og dermed store deler av landet i 2014. Saleh ble senere drept av houthiene i 2017, da han forsøkte å inngå allianse med saudierne.
Finansiert og trent av Iran, som de deler et anti-vestlig standpunkt og sjiamuslimsk tro med, har houthi-militsen siden den gang ivaretatt iranske interesser i regionen. Dette felles hatet mot Vesten, som lokalt retter seg sterkt mot Israel, kom tydelig til syne i dagene etter massakren 7. oktober og har gitt houthiene et verdensomspennende rykte.
Ifølge en FN-rapport som The Wall Street Journal[1] siterer, er de så sterke at de kan sammenlignes med «en mektig militær organisasjon». I kaoset som oppstod da konflikten i Gaza brøt ut, brukte houthiene missiler og droner til å trakassere Israel. Selv om de fleste av disse angrepene er blitt stoppet av Israels Iron Dome, er det særlig den økende usikkerheten de skaper for skipsfarten i Rødehavet, som har fått verdenssamfunnet, spesielt USA, til å slå alarm.
Les også: Egypt i orkanens øye 🔒
Biden-administrasjonen, sikker på at den kunne stagge Houthi-trusselen, ble likevel møtt av en mer utholdende fiende enn ventet. Ved å angripe vestlig-flaggede skip med missiler og droner, har houthiene over tid forstyrret handelen i regionen, som normalt utgjør 15 prosent av verdens sjøtransport. Dette har blant annet ført til en vedvarende økning i råoljeprisene gjennom hele 2024[2].
På grunn av den forverrede sikkerhetssituasjonen i Rødehavet har fraktkostnadene for varer fra Kina til Vesten blitt doblet. Alle vestlige skip er blitt mulige mål for houthiene, som ikke vegret seg for å kapre fartøy – blant annet i november 2023 da de tok over det britiske skipet «Galaxy Leader». Først 22. januar 2025 ble de 25 mannskapsmedlemmene satt fri.
I tillegg til tap av menneskeliv – fire sjøfolk ble drept ifølge USAs forsvarsdepartement[3] – samt materielle og økonomiske skader, har Egypt ifølge sin president[4] tapt 800 millioner dollar i måneden siden november 2023. De uopphørlige angrepene fra houthiene har dessuten ført til bekymring for store miljøødeleggelser. Dette ble spesielt tydelig da tankskipet «Sounion», med over 150 000 tonn råolje om bord, ble rammet, noe som skapte en akutt fare for en miljøkatastrofe[5].
Etter at houthiene siden 19. januar 2025 – datoen for den skjøre våpenhvilen i Gaza – hadde holdt en relativt lav profil, kunngjorde de 11. mars i år at de igjen ville angripe handelsskip de mente var tilknyttet Israel. Dette utløste umiddelbart en reaksjon fra Trump-administrasjonen.
Trump setter houthiene på prøve
Blant Irans stedfortredere i krigen mot Israel, er houthiene de som har kommet best ut av det, med minst tap av både folk og utstyr. Tsahal tok sin del av den uformelle avtalen mellom Joe Biden og Benjamin Netanyahu i starten av Gaza-krigen: De israelske styrkene gikk inn for å slå ut Hizbollah, blant annet ved å ta livet av lederen Hassan Nasrallah, og svekket Hamas kraftig ved å fjerne Ismail Haniyeh, bevegelsens politiske leder, og Yahya Sinwar, hjernen bak terrorangrepene 7. oktober, samt en rekke andre militante – rundt 20 000 ifølge enkelte kilder[6].
Etter å ha blitt forholdsvis spart under Joe Bidens strategi, merket houthiene en annen tilnærming allerede 15. mars, da Donald Trump satte i verk en kraftig militæroperasjon som svar på terrorgruppens trusler fra 11. mars. Den amerikanske presidenten hadde advart houthiene via nettplattformen Truth Social: «Angrepene deres må stanse umiddelbart. Hvis ikke, vil helvete bryte løs over dere på en måte dere aldri har sett før.»
Les også: Maritim sikkerhet for shippingbransjen i en urolig tid 🔒
Denne kunngjøringen ble raskt fulgt av voldelige angrep mot flere Houthi-bastioner, som ifølge Jemens helsedepartement (under opprørernes kontroll) førte til 53 døde og 98 sårede. Washington, som også hevder å ha fjernet flere høytstående Houthi-ledere, kunngjorde gjennom Donald Trump at de akter å utslette bevegelsen fullstendig og beordret nye angrep. Trump krevde videre at Iran stanser all støtte til den jemenittiske gruppen.
Houthiene svarte med å rette et mislykket angrep mot det amerikanske hangarskipet USS Harry Truman, før de ble rammet av nye angrep 20. mars mot Hodeida og Saada[7]. Denne kursendringen i USAs politiske ledelse betyr også slutten på Bidens linje overfor Iran og dermed slutten på den strenge håndhevingen av «Obama-loven[8]», som sa at «Iran kan angripe, men ingen kan angripe Iran».
Donald Trumps strategi, ofte omtalt som «Israels beste venn» av mange medier, tar sikte på å knuse houthiene for å svekke Irans slagkraft og dermed den eksistensielle faren den utgjør for den jødiske staten. Muligheten for høyere råoljepris ved nye forstyrrelser i Rødehavet er heller ikke gått upåaktet hen av USAs 47. president, som alltid legger en forretningsmessig vurdering til grunn i internasjonale spørsmål. For å unngå et slikt scenario, som kan vekke til live inflasjonsfrykten, kan Donald Trump også benytte sjansen i Jemen til å utslette houthiene en gang for alle.
Ifølge tidsskriftet Foreign Policy[9] har houthienes kontroll over landet blitt utfordret av andre faksjoner i løpet av de siste to årene. De økonomiske problemene gruppen står i, gjør det lite trolig at de kan motstå amerikanske bombetokter samtidig som de kjemper mot lokale rivaler.
Kan dette bety lutten på Houthi-trusselen? Enkelte mener i hvert fall at de kan ende opp som Hizbollah eller Bashar al-Assads regime i Syria.
Sluttnoter
[1] https://www.wsj.com/world/middle-east/how-the-houthis-went-from-ragtag-rebels-to-global-threat-5aa268d0?mod=Searchresults_pos15&page=2
[2] https://www.europe1.fr/economie/les-prix-du-petrole-montent-pousses-par-le-risque-geopolitique-en-mer-rouge-4222991
[3] https://www.cfr.org/article/siege-red-sea
[4] https://www.reuters.com/world/africa/egypt-suez-canal-monthly-revenue-losses-around-800-million-sisi-says-2025-03-17/
[5] https://www.ft.com/content/7f886279-fecb-4410-b402-fbf85b9411b1
[6] https://www.reuters.com/world/middle-east/how-many-palestinians-has-israels-gaza-offensive-killed-2025-01-15/
[7] https://www.timesofisrael.com/us-pounds-houthi-stronghold-as-group-claims-4th-attack-on-aircraft-carrier-group/
[8] https://www.wsj.com/opinion/trump-threatens-iran-with-the-end-of-obamas-law-threat-houthis-appeasement-768073fc
[9] https://foreignpolicy.com/2025/03/19/houthi-yemen-trump-iran-hezbollah-assad-gaza-airstrikes/
