Da Den arabiske våren endte i fiasko, forsvant også drømmen om et stort Midtøsten med Tyrkia som tyngdepunkt. Nå retter Ankara blikket mot Afrika.
For noen år siden, under et besøk i Alger, ropte en journalist til den tyrkiske presidenten: «God dag, herr president, kom De hit med sympati for den osmanske kolonialiseringen?» Uforstyrret svarte Recep Tayyip Erdogan: «Hadde vi vært kolonialister, ville du ha stilt spørsmålet på osmansk, ikke på fransk[1].»
Denne anekdoten illustrerer Tyrkias fremgang i Afrika. Mellom 2002 og 2024 har Erdogan besøkt 60 afrikanske land. Av alle statsoverhoder i verden er han den som oftest har satt sine føtter på det svarte kontinentet. Hver gang har han utrettelig hamret inn det samme budskapet: Tyrkia, arvtakeren etter «Den høye porten», har aldri kolonisert. Et muslimsk land koloniserer ikke et annet. Tvert imot har Tyrkia gjennom sin historie fungert som et slags skjold. Dette budskapet har møtt åpne ører. I løpet av tjue år har antall tyrkiske ambassader økt fra 12 til 44, altså like mange som Russland. Samtidig vokser tyrkiske investeringer raskt. Likevel er det Øst-Afrika som mest vekker Ankaras interesse. Regionen, som lenge var under sultanens nominelle kontroll, har nå blitt selve omdreiningspunktet i Erdogans geopolitiske ambisjoner.
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Tyrkisk intellektuell: – Nasjonalisme og nepotisme lammer Tyrkia 🔒
