Valget av en ny president og en inngått våpenhvile med Hizbollah gir håp om lysere dager for Libanon og libaneserne. Samtidig er det fortsatt mye å gjøre for å gjenreise landets økonomi og politikk i sedertreets land.
Tiden er langt unna glansårene på 1950- og 1960-tallet, da Libanon var et lite, stabilt øyrike i Midtøsten og et tilfluktssted for arabiske intellektuelle som fant et fristed av fred og frihet i Beirut for å slippe unna regionens autoritære regimer. Den tidligere «Østens Sveits» er nå bare en skygge av seg selv. Herjet av flere tiår med krig, preget av massakrer og ødeleggelser, og gjennominfisert av korrupt klanpolitikk, står den libanesiske staten i dag igjen som en mislykket stat.
Derfor kan Hizbollahs og den iranske aksens nederlag mot Israel og valget i januar av en ny regjering i Beirut bane vei for at sedertreets land kan gjenoppbygges og få mer robuste institusjoner ledet av kompetente embetsmenn, i stedet for klientbaserte grupperinger. Ifølge Alain Bifani, som var finansdirektør i Libanon i tjue år og er en sentral skikkelse i kampen mot korrupsjon, «er det vinduet som nettopp har åpnet seg, en mulighet for Libanon til endelig å innlede en grunnleggende omstilling som bare kan skje gjennom en fornyelse av de styrende elitene.»
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
