«Abu Ammar [Arafat] var våre fedres helt, i dag er vår helt Abu Obayda.» Dette er ord man kan høre i Chatilas gater.
I denne palestinske leiren, etablert siden 1949 nær Libanons hovedstad, bor omkring 20 000 mennesker tett sammen på et område på 1 kvadratkilometer. Elektriske ledninger og vannrør krysser hverandre over det labyrintiske nettverket av smale gater. Men i likhet med Gaza og Vestbredden er denne kvadratkilometeren med Palestina midt i Libanon arena for en konkurranse mellom ulike palestinske faksjoner.
Chatila er et Palestina i miniatyr. «Alle våre splittelser finnes her,» [1] forklarer Rami, en palestinsk journalist bosatt i Libanon. På vegger, vinduer og alle tilgjengelige flater ser man plakater, flagg og bilder. Over hodene våre henger girlandere av gule eller grønne flagg som blander seg med virvaret av rør og elektriske kabler. Ingen plass står ubrukt. Rami fortsetter:
«Her blir alt brukt av de politiske partiene. Hver gate, hvert hus, hver familie og hvert plakatsted er en del av konkurransen mellom Fatah, Islamsk jihad og Hamas.»
Siden de ble opprettet, har de ulike palestinske faksjonene kjempet om å være den fremste forkjemperen for den palestinske saken. I Chatila er en av frontene kampen om plakatene. Ved siden av palestinske flagg og bilder av «martyrer» ser man utallige plakater av Yasser Arafat, Saddam Hussein og Al-Aqsa-moskeen, sammen med bilder av Sheikh Yassin, Abu Obayda (talsmann for Hamas) og Abu Hamza fra Palestinsk islamsk jihad. En av beboerne forklarer at det er en bevisst strategi å blande ledernes portretter. Alle vet at Fatah og Hamas er fiender.
Les også: Libanon anklager Iran for skammelig innblanding
«De har kjempet mot hverandre i årevis. Så hvorfor henge opp et bilde av Arafat sammen med Abu Obayda? Av flere grunner. For det første er Arafat en svært respektert figur blant folk. Ved å sette hans bilde sammen med grunnleggeren av Hamas, Sheikh Yassin, beskytter man plakaten mot å bli revet ned av Fatah-tilhengere, fordi de ikke kan ødelegge et bilde av Arafat, og vice versa.»
Slik ser vi at plakater med ledere fra de ulike partiene sprer seg. Disse plakatene har ikke bare som mål å vinne innbyggernes hjerter og sinn i Chatila. De brukes også til å avgrense de forskjellige områdene som kontrolleres av de palestinske militsene. Denne territoriale oppdelingen er av avgjørende betydning. I leiren er ikke den libanesiske regjeringen til stede. Det finnes verken politi eller offentlige tjenester. De palestinske bevegelsene har tatt over statens rolle. Fatah, Hamas og Palestinsk islamsk jihad har hver sine egne tjenester. I et nabolag kontrollert av Fatah, er elektrikere, vannarbeidere og andre «offentlige» ansatte medlemmer av partiet. Hamas og Islamsk jihad gjør det samme. Disse tjenestene gir de palestinske bevegelsene inntekter og styrker deres kontroll over områdene og befolkningen. Men siden 7. oktober har det blitt stadig flere Hamas-plakater i Chatila.
Etter 7. oktober
«Leve Palestina!», «Frigi Gaza!» roper dusinvis av barn, kledd som palestinske aktivister eller krigere. Disse skolebarna, ledet av voksne, demonstrerer mot bombingen av Gazastripen. Noen av dem, knapt syv eller åtte år gamle, leder an ved å bære en dukke som skal forestille et «martyrbarn» på skuldrene. De følges raskt av en rekke andre barn, jenter og gutter, som holder plakater og bilder av ofrene for bombingene. Etter at mengden av demonstranter har gått gjennom de trange og mørke smugene, begynner grupper av tenåringer å henge opp plakater. En på en vegg, en annen på et vindu, og en tredje legges på den lille tilhengeren til en scooter. Noen, hengt opp mer diskret, legges over eldre plakater.
Les også: Libanons fremtid henger i luften etter Nasrallahs død
På disse nye plakatene er det ingen bilder av Abu Omar eller Mahmoud Abbas, presidenten for de palestinske selvstyremyndighetene. Først ser man ansiktene til nylig drepte krigere i Gaza. Deretter dukker det opp bilder av Abu Hamza (talsmann for Palestinsk islamsk jihad) og Hamas-talsmann Abu Obayda, som er blitt den nye helten siden angrepet 7. oktober. «Disse unge ventet på en militær aksjon mot den evige fienden,» sier en tilskuer og peker på plakatopphengerne. «Fatah blir kritisert for sin manglende militære handling og utbredte korrupsjon. Men Toufan al-Aqsa har forandret alt.»
«Toufan al-Aqsa» (Al-Aqsa-flommen), navnet gitt til Hamas’ militæroperasjon som startet 7. oktober, har endret styrkeforholdet mellom de tre viktigste palestinske gruppene. Hamas’ angrep har gitt denne islamske bevegelsen betydelig støtte blant palestinerne. Fatah, et sekulært parti som har styrt Vestbredden med hard hånd siden Hamas tok over Gazastripen, mister popularitet. En del av befolkningen anklager dem for korrupsjon, manglende diplomatisk suksess og passivitet militært. «De unge er i opprør. Se på barna, jenter og gutter leker krig. De unge, som ikke har noen fremtid og føler seg forlatt, ønsket handling,» forklarer Mohammad, en overlevende fra massakren i Sabra og Chatila i 1982.
Den palestinske befolkningen er svært ung. Medianalderen i Gaza og på Vestbredden er rundt tjue år. En betydelig del av disse unge, som har vokst opp under embargo og/eller okkupasjon med lite håp for fremtiden, økonomisk usikkerhet og noen oppdratt i en kultur preget av hevn mot Israel, ønsket endring. I dag ser mange palestinere på Fatah som kompromissenes parti og Hamas som handlingens parti. En lærer som leder barnas demonstrasjon, erklærer foran kameraet: «Jeg har alltid vært en Fatah-tilhenger. Men siden 7. oktober støtter jeg Hamas.» På veggene i Chatila-leiren erstattes gradvis Fatahs gule farge av Hamas’ grønne.
Fotnoter
[1] Reportasje og intervjuer gjennomført i desember 2023.
Dette innlegget ble først publisert i Revue Conflits. Det har blitt oversatt fra fransk.
Møte med Hamas-leder: – Jeg vil trene sønnene mine til å ta over
