Fallet i oljeinntektene og vestlige sanksjoner tvinger regjeringen til å kutte – eksperter advarer om langvarig nedtur.
Le Monde melder at krigen i Ukraina begynner å tære tungt på den russiske økonomien. Landet står foran en kraftig nedbremsing, med fallende oljeinntekter og vestlige sanksjoner som viktigste årsaker. Økonomiminister Maksim Resjtnikov sa i juni at Russland er «på randen av resesjon».
President Vladimir Putin avviste umiddelbart påstanden, men tallene peker i motsatt retning. Det internasjonale pengefondet (IMF) har senket vekstanslaget for 2025 til 0,9 prosent – langt under de 4 prosentene landet hadde i 2023 og 2024.
Underskudd og kutt
Budsjettunderskuddet er nå 4,9 billioner rubler (rundt 640 milliarder kroner), 30 prosent høyere enn målet regjeringen satte for året. Samtidig er valutareserve nesten tomme etter tre år med krig.
Forsvars- og sikkerhetsutgiftene står for over 40 prosent av budsjettet, noe som gjør det vanskelig å kutte her. Ifølge finansdepartementet må derfor sosiale ordninger og støtte til sivile næringer reduseres.
Les også: Geopolitisk ekspert: – USA svekkes, men Kina og Russland svekkes raskere 🔒
Olje- og gassinntektene, som utgjør en tredjedel av statens inntekter, har falt med 18,5 prosent hittil i år. Vestlige sanksjoner har tvunget Russland til å selge olje til Kina, India og Tyrkia til langt lavere priser – rundt 47,60 dollar (ca. 412 kroner) fatet mot en verdensmarkedspris på 66,40 dollar (ca. 574 kroner).
Industrien i krise
Sivile industrisektorer som stål, gruvedrift, bygg og bilproduksjon opplever kraftig nedgang. Magnitogorsks stålverk reduserte produksjonen med 18 prosent i andre kvartal, og overskuddet stupte med 88,8 prosent i første halvår.
Kullindustrien varsler et netto tap på opptil 350 milliarder rubler (ca. 45,7 milliarder kroner) i år. Flere bil- og lastebilfabrikker, som KamAZ og Avtovaz, innfører firedagers uke, noe som kutter lønningene med 20 prosent og svekker forbruket ytterligere.
Bankfrykt og høye renter
Sentralbanken har senket styringsrenten fra 20 til 18 prosent, men industrien mener det er for lite til å få fart på investeringene. Sberbank-sjef German Gref advarer om at kombinasjonen av høye renter og en overpriset rubel skaper en «perfekt storm» som kan føre til langvarig nedgang.
– Fremtidig vekst er bare mulig hvis produktiviteten øker, men den har i snitt steget litt over 1 prosent årlig de siste ti årene, sier Dmitrij Nekrasov ved Center for Analysis and Strategies in Europe.
– Det krever investeringer, og det er vanskelig i krigstid med renter på 18 prosent, avslutter han.
«Valget» i Russland: Geopolitisk statusrapport, del 2: En sanksjonert økonomi 🔒
