I skyggene av en konvensjonell konflikt i Europa, utfolder det seg en mindre synlig kamp, der statsløse krigere bærer jihadismens fane over uventede grenser.
I en dybdeartikkel publisert i Revue Conflits utforskes temaet jihadisme i Ukraina – et emne som på overflaten kan virke uventet, gitt konflikten mellom to europeiske, kristendomsdominerte stater.
Artikkelen belyser hvordan Ukraina, der Øst møter Vest, har blitt et uventet episenter for en ny dimensjon av konflikt: en arena for statsløse krigere, eller som noen vil kalle dem, vagabonderende jihadister. Dette fenomenet markerer en fascinerende vending i den globale jihadismens landskap, som tidligere har vært forankret i Midtøsten og Nord-Afrika. Nå, på Europas egen bakke, finner disse krigernes nomadiske marsj en ny retning.
Historien om disse krigernes reise til Ukraina er intrikat og flerdimensjonal, preget av en blanding av ideologi, personlig overbevisning, og de komplekse vevene av internasjonal politikk. Det starter med de brutale konfliktene i Tsjetsjenia på 1990-tallet og tidlig 2000-tall, hvor en generasjon av krigere ble herdet i en nådeløs kamp mot russisk overmakt. Mange av disse krigsveteranene ble senere tiltrukket av globale jihadistiske bevegelser, spredt gjennom konflikter i Midtøsten.
Med Russlands invasjon av Ukraina i 2022, åpnet det seg et nytt kapittel for disse krigernes saga. De så en mulighet til å fortsette sin kamp mot russisk imperialisme, men denne gangen på et nytt geografisk og ideologisk landskap. Det som er unikt med deres tilstedeværelse i Ukraina, er hvordan det utfordrer de tradisjonelle narrativene om jihadisme. Her kjemper muslimer side om side med kristne nasjoner mot en felles fiende, i det som kan betraktes som en hybrid konflikt med både konvensjonelle og asymmetriske elementer.
Les også: I skyggen av jihad: Kampen for global dominans mellom IS og al-Qaida 🔒
På den ene siden, representerer dette fenomenet en kontinuerlig tråd i de statsløse krigernes historie, et liv dedikert til kampen for det de anser som rettferdig, uavhengig av grenser. På den andre siden, kaster det lys over en mer moderne form for jihadisme som er i stand til å tilpasse seg nye konflikter og samarbeid, langt fra de ensidige narrativene om «hellig krig» mot Vesten.
Denne tilpasningen sees ikke bare i krigernes fysiske bevegelser over grenser, men også i deres kommunikasjon og propaganda. Gjennom bruk av sosiale medier og andre digitale plattformer, skaper disse krigere en ny form for narrativ som er både globalt og lokalt resonnerende. De deler historier om tapperhet og brorskap på slagmarken, appellerer til en global ummah, samtidig som de forsøker å vinne hjertene og sinnene til lokalbefolkningen de kjemper ved siden av.
Dette nye kapittelet av jihadisme i Ukraina reiser viktige spørsmål om fremtiden for globale konflikter. Det viser hvordan tradisjonelle grenser – både geografiske og ideologiske – blir stadig mer utydelige i møte med moderne krigføring. Denne utviklingen krever en rekalibrering av hvordan nasjonale og internasjonale sikkerhetspolitikker utformes, med en dypere forståelse av de underliggende dynamikkene som driver disse statsløse krigere.
Til slutt, mens konflikten i Ukraina fortsetter å utvikle seg, vil historiene om disse krigernes deltakelse utvilsomt bli en viktig fotnote i historien om moderne krigføring. Det tjener som en påminnelse om at i skyggen av de store politiske narrativene, er det alltid mer personlige, ofte komplekse historier om individene som velger å kjempe, deres motivasjoner, og hvordan de ser sin plass i verdenens stadig skiftende mosaikk av konflikter.
