Georgias regjering håper å dra nytte av sin geografiske plassering—det eneste landet i Sør-Kaukasus med en kystlinje mot Svartehavet—og fornyet global interesse for Midtkorridoren for å tiltrekke seg investeringer og øke handelen. Men trenger de virkelig Kina for å bygge sin dypvannshavn?
Det var nyheter som lekket ut akkurat da Georgia var rystet av at landets parlament hadde opphevet et presidentveto mot en såkalt «’russisk lov» designet for å kneble uavhengige NGOer. Tbilisis anbud på å bygge en dypvannshavn på sin Svartehavskyst, i den lille byen Anaklia, er tilbake på dagsordenen. Denne gangen med hjelp fra Kina, selv om den georgiske regjeringen vil holde en 51 prosent andel i havnen.
Georgias økonomi- og bærekraftige utviklingsminister Levan Davitashvili kunngjorde dette på en pressekonferanse 29. mai, hvor han sa at regjeringen hadde mottatt bud fra et sveitsisk-luxembourgsk konsortium og et felles tilbud fra China Communications Construction Company og Singapore-baserte China Harbour Investment.
«Søknaden er komplett, de relevante bankgarantiene er presentert,» sa Davitashvili. «Om noen dager vil vi ha avklaringer, hvor det kinesiske konsortiet vil bli kunngjort som vinneren.»
Han la til at China Road and Bridge Corporation og Qingdao Port International vil fungere som underleverandører for å bygge havnen.
Et prosjekt plaget av problemer
Anaklia Deep Sea Port, Georgias største infrastrukturprosjekt noensinne, ble opprinnelig foreslått av tidligere president Mikheil Saakashvili for mer enn ett tiår siden som en joint venture mellom Georgia og USA. Den første fasen av havnen skulle være fullt operativ innen desember 2020.
Siden da har imidlertid prosjektet—opprinnelig estimert til å koste 2,5 milliarder amerikanske dollar, men nå antatt å kreve betydelig mer investering—vært plaget av problemer.
I januar 2020 kansellerte den georgiske regjeringen en eksisterende kontrakt med Anaklia Development Consortium (ADC), som hadde fått i oppdrag å bygge det som skulle bli landets første dypvannshavn.
Les også: Står Armenia alene? En fremtid uten Russlands beskyttelse 🔒
Ifølge daværende infrastruktur- og regionalutviklingsminister Maia Tskitishvili var grunnen til opphevelsen av avtalen at konsortiet ikke hadde oppfylt sine forpliktelser til å tiltrekke seg investeringer på 400 millioner amerikanske dollar.
Men Mamuka Khazaradze, tidligere styreleder i ADC og grunnlegger av opposisjonspartiet Lelo, sa den gang at daværende statsminister Giorgi Gakharia og Bidzina Ivanishvili, Georgias rikeste person og grunnlegger av det regjerende partiet Georgian Dream, hadde vært «personlig involvert» i å skrinlegge prosjektet.
Tvistene mellom konsortiet og den georgiske regjeringen tilspisset seg i 2019 etter at Conti Group International, en stor amerikansk investor, bestemte seg for å trekke seg fra prosjektet. Mens både Gakharia-regjeringen og hans forgjenger Mamuka Bakhtadzes regjering flere ganger hadde uttrykt støtte til prosjektet, anklaget ADC regjeringen for sabotasje med mål om å stoppe prosjektet, da den ikke klarte å utstede statlige garantier for det lånet på 400 millioner amerikanske dollar som konsortiet trengte å sikre.
En farlig utvikling
Siden da har den georgiske regjeringen prøvd å finne en ny utvikler for Anaklia, men uten suksess—før forrige uke.
Georgias opposisjon har vært raske til å fordømme valget av Kina for å fullføre prosjektet. Ifølge Marika Mikiashvili fra Georgias opposisjonsparti Droa, «Er det indikativt at det kinesisk-singaporske selskapet ble valgt bare en dag etter at den russiske loven ble vedtatt. Alt er en del av det større bildet. Kobler man også til loven om offshore, som unntar eiendeler som bringes inn i Georgia fra offshore jurisdiksjoner fra alle plikter og skatter, og man har et trygt tilfluktssted for all russisk penger og utover, enhver ulovlig virksomhet.»
Som med loven som vil gjøre livet nesten umulig for landets NGOer, ser det ut til at den georgiske regjeringen ikke er i humør til å gi seg, uansett.
Irakli Kobakhidze, Georgias statsminister, forsvarte avgjørelsen og uttalte at, «dette er et av de største kinesiske statsselskapene, som har stor erfaring, også i gjennomføringen av denne typen prosjekter. Å vinne denne anbudskonkurransen sikrer at Anaklia-prosjektet blir gjennomført på høyeste nivå.»
Les også: Hva kan Europa gjøre for Armenia?
Mens de utvalgte kinesiske firmaene har omfattende global erfaring, har de også vært involvert i internasjonal kontrovers og skandaler, fra svindelanklager på Filippinene til bestikkelser i Bangladesh, ifølge RFE. To selskaper i konsortiet har også blitt utestengt fra å delta i byggeprosjekter finansiert av Verdensbanken.
«Overlate havnen til Kina»
At det er behov for Anaklia er det ingen tvil om. Ettersom forsyningskjeder omkonfigureres for å ekskludere Russland i kjølvannet av dets invasjon av Ukraina, har interessen for den såkalte Midtkorridoren—også kalt TITR (Trans-Kaspiske Internasjonale Transportrute), en handelsrute fra Sørøst-Asia og Kina til Europa via Kasakhstan, Kaspihavet, Aserbajdsjan, Georgia og Tyrkia—skutt i været.
Faktisk har handelsrutens nåværende kapasitet hatt problemer med å holde tritt med etterspørselsøkningen.
Georgias regjering håper å dra nytte av sin geografiske plassering—det eneste landet i Sør-Kaukasus med en Svartehavskyst—og fornyet global interesse for Midtkorridoren for å tiltrekke seg investeringer og øke handelen.
«Anaklia kan være et nøkkelaspekt av Georgias strategiske tilknytning til Vesten, samt en plattform for å sikre at den østlige delen av Svartehavet også er under den vestlige sikkerhetsarkitekturen og området nektes til Russland,» legger Marika Mikiashvili til.
«Men, Georgian Dream er…i realiteten i ferd med å overlate havnen til Kina. Bare 36 kilometer fra Anaklia, i Ochamchire i russisk-okkupert Abkhasia, planlegger Russland å bygge en marinebase ettersom de ikke kan operere i Krim eller til og med sine egne suverene havner lenger. Vi vil dermed ha et russo-kinesisk tandem i det østlige Svartehavet, noe som ytterligere undergraver Georgias suverenitet og dets rykte som et sikkert forretningsmiljø for vestlige selskaper.»
«Anaklia Deep Sea Port ville også være en viktig infrastruktur i hele Midtkorridoren, og hele poenget med Midtkorridoren er å redusere interessene til Russland og regimer i nær relasjon med Moskva.»
Denne artikkelen ble først publisert i Emerging Europe. Den har blitt oversatt fra engelsk.
Kontroversiell lov vedtatt i Georgia: Et geopolitisk skifte mot Russland? 🔒
