Etter litt over fire måneders drift, utvider Geopolitika vår redaksjon med tre nye medarbeidere: Sigmund, Sander og Einar.
For den som har fulgt oss siden oppstart, har disse tre navnene jevnlig dukket opp på vår nettavis. Alle tre har skrevet flere meningsinnlegg på Geopolitika og har absolutt bidratt til å styrke vårt redaksjonelle innhold. Det er derfor med stor glede å annonsere at vi har dem med på laget.
Med relativt forskjellige bakgrunnen, håper vi at våre tre nye medarbeidere kommer til å styrke vårt redaksjonelle innhold og ta Geopolitika inn i den neste fasen. De tre kommer til å bidra i forskjellig grad gitt andre forpliktelser i livet, men alle jobber enn så lenge stort sett basert på frivillighet, med noen symbolske godtgjørelser.
Etter en kort introduksjon, vil vi gjøre et intervju med våre nye medarbeidere, slik at Geopolitikas lesere kan få et lite innblikk i hvem de er og hvorfor de ønsker å bidra til våre lille nisjeavis. Det er er godt å ha dere ombord, Sigmund, Sander og Einar!
Sigmund Brandvold har en bachelor i Internasjonale studier med historie, og en mastergrad i Internasjonale relasjoner, med spesialisering i sikkerhetsspørsmål fra universitetet i Groningen. Han har et bredt interessespekter hvor historisk kontekst, konfliktanalyse og mål er av særlig relevans. Sigmund legger også vekt på kontekst, feilinformasjon og bruken av sosiale medier i pågående konflikter. Hos Geopolitika vil Sigmund skrive om internasjonal sikkerhet, historiske kontekster og politiske prosesser knyttet til sikkerhetsspørsmål.
Sander Stople har en master i Politikk og forvaltning fra Universitetet i Bergen, med spesialisering på kraftberedskap. Samt en bachelor med fokus på informasjonssikkerhet. Som tidligere lokallagsleder i YATA Bergen har han organisert flere arrangementer og deltatt i internasjonale sikkerhetskonferanser. Sander vil hovedsakelig skrive om internasjonale relasjoner, teknologi, energisikkerhet og makroøkonomi.
Einar Hammer er en gammel kollega av redaktør Werenskiold fra tiden i Resett, hvor han opparbeidet seg en interesse for internasjonale relasjoner og geopolitikk. Hos Geopolitika, kommer Einar først og fremst til å bidra med å dekke det løpende nyhetsbildet, men også skrive kommentarer og andre utfyllende journalistiske tekster når anledningen byr seg.
– Hva fikk deg til å bry deg om internasjonal geopolitikk?
Sigmund: – Jeg har alltid vært opptatt av historiske hendelser og sådan historie som et fag. I nåtiden innser vi sjeldent at vi lever i ‘’historiske’’ tider, men det er noe vi gjør nå. For meg representerer Trumps valg som president et vannskille. Det vil si en skilnad i historien med tanke på hvordan dette har påvirket det internasjonale systemet. Normer, lover og regler som har ‘’styrt’’ siden 1991 har blitt kontinuerlig undergravd, og perioden etter Trump eksemplifiserer dette. Mer konflikt, krig og ustabilitet er alle elementer vi har sett de seneste årene. Sudan, Ukraina og Gaza er alle eksempler. Videre har jeg studert internasjonale studier og internasjonal sikkerhet. Disse to studiene inneholder komponenter som alle omhandler aspekter av geopolitikk. Sådan bryr jeg meg om geopolitikk fordi det bidrar til å skape en forståelse på historiske, nåtids og fremtidig hendelser ved å plassere enkelthendelser i en større kontekst som til enhver tid påvirker politiske beslutninger på et toppnivå. I en globalisert verden har lokale kriger muligheten til å påvirke beslutningstakere på andre siden av verden.
Sander: – Jeg har vært lenge interessert i geopolitikk som skyldes min interesse for samfunnsfag, strategi, historie og diplomati fra tidlig alder. Jeg har vært særlig inspirert av sitatet til John F. Kennedy som sa at tiden og verden står ikke stille. Forandring er livets lov og de som bare ser til fortiden eller nåtiden vil garantert miste fremtiden. Et viktig sitat av JFK som jeg har tatt med meg videre. Internasjonale relasjoner og forhold er i stadig endring og påvirkes av mange faktorer som blir stadig mer komplekse. Det å få frem saklig og objektiv fremstilling av informasjon har nok vært en viktig årsak til min interesse for geopolitikk over tid. Vi lever i en tid med en hyppig informasjonsspredning som kan gjøre det vanskelig å skille fakta fra fiksjon ved første øyekast, som gjør det stadig mer viktig med analyser som gir et helhetlig og objektivt bilde av hendelser.
Einar: – Jeg har alltid vært interessert i historie og geopolitikk. Noe jeg også har studert ved universitetet. Min mor var bibliotekar og jeg hadde fri tilgang til bøker. Geopolitikk oppstår av årsak-virkning. Den kommer ikke ut av luften, de hendelsene vi ser i dag har en årsak og den finner vi som regel i fortiden. Geopolitikk er som et puslespill, man må sette sammen bitene for å danne seg et bilde. Det kan være uhyre interessant og ikke minst givende å gjøre det.
– Hvorfor vil du skrive om geopolitikk?
Sigmund: – Jeg vil skrive om geopolitikk fordi det er et viktig fagfelt som mangler en plattform i Norge. Geopolitikk er i seg selv et veldig bredt fagfelt som gir meg frihet til å skrive om en rekke forskjellige temaer som har behov for belysning. I min mening er det en mangel på saklig vinkling av geopolitikk i den norske informasjonssfæren og mye av det som blir publisert mangler kontekstualisering i form av objektivitet. Geopolitika blir derfor en plattform hvor jeg kan uttrykke mine analyser i form av meningsartikler og dybdeartikler om en rekke emner sjeldent dekket av de større norske mediehusene med vinklinger som fokuserer på det internasjonale bildet.
Sander: – Det å kunne se det helhetlige bildet av komplekse internasjonale sammenhenger på et makronivå som påvirker felles sikkerhet på tvers av landegrenser er meget interessant. Jeg har tidligere vært aktiv i andre geopolitiske fora i min studietid. Videre har jeg fokusert på samfunnssikkerhet som spesialiseringsområde for mine avhandlinger, som bærer preg av komplekse forhold og variabler slik man finner innenfor geopolitikk som studiefelt. Det trengs mer fokus, diskurs og analyser om geopolitiske tema, derfor vil jeg bidra med meningsartikler og nyhetsartikler som en aktiv skribent innen geopolitiske tema.
Einar: – Norge trenger en balansert plattform for geopolitikk som viser en bredde. Det vi får presentert går som oftest i det samme, og det går mye i som om en sak ikke har to sider. Geopolitikk er ikke bare enten eller, men også både og. Mitt ønske er å belyse flere sider slik at Geopolitikas lesere kan få flere synspunkter og gjøre opp sin egen mening. Jeg har bodd lenge i Asia, der bor det fantastiske mennesker, men systemet er ikke alltid det beste. Det har jeg erfart. Bare det å lytte, snakke og bruke øynene så får man med seg en god bagasje. Men hva mannen i gata forteller avviker fra det som ble presentert av eksperter og media. Min erfaring er at sistnevnte møter servitører og sjåfører, slike som snakker dem etter munnen.
– Hvilke geopolitiske temaer er det som blir mest relevante for Norge i tiden fremover?
Sigmund: – Jeg tror temaet om Russland er og forblir mest relevant for Norge i tiden fremover. Russland er et land vi grenser til, og som er i en aktiv krig i Ukraina. Videre bedriver Russland en kontinuerlig informasjonskrig rettet mot den vestlige verden som utvilsomt har bidratt til å påvirke presidentvalg i USA og Brexit. Russland bruker dette for å svekke den interne sammensveisingen innad blant annet EU og NATO, samt internt i land som USA. Russlands ambisjoner er tydelige, og landet må ikke undervurderes selv om den russiske militærmakten ikke har vært like ‘’sterk’’ som først antatt.Sekundært er temaet om en gryende allianse mellom autoritære stater som Russland, Kina, Iran og Nord Korea av interesse for Norge. Det er mye som tyder på et tettere samarbeid mellom disse statene, eksemplifisert av at Russland bruker iranske droner i Ukraina, at Russland mottar granater fra Nord-Korea og at Kina har hjulpet Russland anskaffe høyteknologi for sine mer moderne våpensystemer.
Les også: Tretti dager siden lansering: Geopolitika feirer 2.500 lesere og går inn i neste fase
– Begge temaene må bli sett på i en større kontekst av et svekket internasjonalt system, og en paradigmeendring i hvorvidt internasjonale lover opprettholdes. Autoritære krefter er på fremmarsjen, og det er viktig at vi i Norge er opplyste om hvilke trusler vi kan forvente.
Sander: –Geopolitikk handler om komplekse relasjoner mellom diverse aktører som påvirker oss mer enn vi ofte er klar over. Jeg tenker at ressurser vil være et viktig tema fremover for Norge. Både energiressurser, men også andre råvarer som vil være viktig for både forsvar, industri og sikkerhet. Videre vil et mer aggressivt Russland prege andre sikkerhetsområder slik som Arktis, Cybersikkerhet og den maritime sektor.
– Norge har en strategisk viktige posisjon i NATO og handelsøkonomiske forhold til USA, EU og andre europeiske land som vil være viktig for Norge. Handel og geopolitikk går sammen og handel i seg selv skaper ikke fred slik man dessverre har sett med andre land enkelte har trodd ville gradvis bli demokratiske gjennom mer handel. Videre tenker jeg at det blir viktig med en realpolitisk tilnærming som markerer en slutt på naivitet i forholdet til utenrikspolitikken og økt fokus på totalforsvar i diverse domener og på tvers av sektorer.
Einar: –Jeg har bakgrunn fra næringslivet og tror utenrikshandel kan få en geopolitisk relevans for Norge. Vi er store i skipsfart og konflikten mellom Israel og Gaza har allerede skapt uro rundt Suezkanalen. Om den eskalerer vil transportkostnadene ved å seile rundt Afrika fordyre Norges import fra Øst-Asia, og det vil presse opp prisene. Som igjen vil drive opp inflasjonen og holde igjen eventuelle rentekutt. Det samme kan også oppstå med vedvarende sanksjoner og boikott av Kina. Der vi i dag kjøper billige varer som elektronikk og tekstiler. Konsekvensen kan bli at nordmenn får redusert kjøpekraft. Vi har levd godt på å selge dyrt og kjøpe billig.
