6. januar, 2025

Gasspris i Bulgaria øker med 7,97 prosent i januar – til tross for statlig regulering

Share

Prisen på naturgass i Bulgaria øker med 7,97 prosent fra desember 2024 til januar 2025.

Den nye prisen blir 81,94 BGN per MWh (Dette utgjør cirka 493,80 kr per MWh – som er 0,49 kr per KWh, journ.anm.), ifølge en offisiell statlig beslutning fra Energireguleringskommisjonen (EWRC) onsdag. Dette melder Bulgarian News Agency.

Denne prisen gjelder for statseide Bulgargaz’ salg til sluttkunder og fjernvarmeanlegg. Prisen inkluderer ikke kostnader for tilgang, transport, avgifter eller merverdiavgift, opplyser EWRC i en pressemelding.

Statlig prissetting – fordeler eller utfordringer?

Som et statseid selskap er Bulgargaz en sentral aktør i Bulgarias energisektor, og prisen på gass bestemmes gjennom politiske og økonomiske vurderinger. Myndighetene forsøker å sikre stabilitet i energimarkedet samtidig som de skjermer husholdninger og næringsliv mot kraftige prisøkninger.

Denne prissettingen betyr at prisene ikke alltid følger de internasjonale markedene, men heller gjenspeiler nasjonale prioriteringer og langsiktige avtaler.

Selv om dette kan bidra til å dempe prisøkninger på kort sikt, har tiltakene en kostnad. Disse kostnadene overføres ofte indirekte til innbyggerne gjennom høyere skatter, avgifter eller kutt i andre offentlige tjenester. Videre kan miljørelaterte tiltak, som karbonavgifter, legge ytterligere økonomisk press på både industri og forbrukere.

Prisøkning påvirkes av russisk-ukrainsk gassavtale

Den kraftige prisøkningen på gass i Bulgaria, til tross for statlig regulering, kan i stor grad tilskrives den nylig utløpte gassavtalen mellom Russland og Ukraina per 1. januar 2025. Ukraina har stoppet gassleveranser vestover, noe som har forsterket usikkerheten i regionens gassmarked.

Dette har særlig påvirket gassprisen i Øst-Europa, da mange land i området fortsatt er avhengige av russisk gass som transporteres gjennom ukrainske rørledninger. Suspensjonen av disse leveransene har ført til økt etterspørsel etter alternative forsyningskilder, noe som igjen presser opp prisene.

Les også: Bulgaria stanser midlertidig utvidelsen av gasslageret Chiren på grunn av etterforskning

For Bulgaria, som allerede baserer en del av gassforsyningen på langsiktige avtaler med Aserbajdsjan og LNG-import, har denne situasjonen likevel hatt en indirekte effekt på markedsprisen. Økt konkurranse om gass på det europeiske markedet og usikkerhet rundt fremtidige leveranser påvirker prisdannelsen negativt og understreker hvor følsomt energimarkedet er for geopolitiske faktorer.

Gass fra Aserbajdsjan i energimiksen

En viktig del av gassmiksen i Bulgaria kommer fra azerisk gass, som er naturgass utvunnet i Aserbajdsjan, et energirikt land rundt Det kaspiske hav. Bulgaria mottar denne gassen via en rørledning mellom Hellas og Bulgaria, basert på en langsiktig avtale mellom de to landene.

Aserbajdsjan har en viktig rolle som energileverandør til Europa, særlig som en alternativ kilde til russisk gass. Dette har blitt enda viktigere etter økte spenninger som følge av krigen i Ukraina. Diversifisering av energikilder bidrar til å styrke forsyningssikkerheten og redusere avhengigheten av en enkelt leverandør.

Azerisk gass oppfattes som en stabil leveranse, men også denne påvirkes av globale markedsforhold og politiske faktorer, noe som reflekteres i prisene.

LNG-avtaler og forsyningssikkerhet

I tillegg til azerisk gass har Bulgargaz inngått avtaler med private leverandører om flytende naturgass (LNG) gjennom auksjoner.

Disse avtalene legger vekt på lavest mulig leveringspris og bestemte betalingsbetingelser. LNG gir Bulgaria ekstra fleksibilitet og styrker forsyningssikkerheten i møte med endringer i det europeiske energimarkedet.

Til tross for disse tiltakene står både husholdninger og bedrifter overfor økende energikostnader. Selv statlige inngrep i energimarkedet kan bare delvis skjerme forbrukerne fra de økonomiske realitetene.

Aserbajdsjan: Nytt gassfunn kan sikre EUs eksportmål for 2027

Geopolitika
Geopolitika
Nyhetsartikler generert ved hjelp av kunstig intelligens. Alle tekster er kvalitetssikret av Geopolitikas journalister.
Bell Icon

Du har nettopp lest en gratisartikkel

Geopolitika lever kun gjennom sine lesere. For å støtte oss abonnér eller donér!

Les mer

Siste nytt