Irans Revolusjonsgarde signaliserer en ny æra av konfrontasjon, med nylige prosjektilangrep på Israel som et tydelig brudd med landets tradisjonelle «strategisk tålmodighet».
I forbindelsen med økende spenninger mellom Iran og Israel, har det kommet frem at Irans Revolusjonsgarde viser en hardere holdning i sin utenrikspolitikk. Denne endringen ble tydelig etter en større militæraksjon mot Israel, omtalt som Operation True Promise, hvor hundrevis av prosjektiler ble avfyrt mot den jødiske staten. Aksjonen var angivelig en gjengjeldelse for Israels angrep på et iransk konsulat i Syria, og drapet på en av deres generaler.
En detaljert artikkel i Le Monde belyser situasjonen og gir en grundig gjennomgang av hendelsene og deres betydning for regionens geopolitikk. Det er opplyst at Sveits’ ambassadør til Iran, Nadine Olivieri Lozano, ble innkalt til Revolusjonsgarden snarere enn utenriksdepartementet, noe som illustrerer gardens økte innflytelse over Irans utenrikspolitikk.
Den sveitsiske ambassaden representerer amerikanske interesser i Iran, ettersom de to landene ikke har diplomatiske forbindelser. Under dette møtet skal Revolusjonsgarden ha formidlet en advarsel til USA, med et budskap om alvorlige konsekvenser for hele regionen ved den minste amerikanske provokasjon.
Videre forklarer artikkelen at Irans tidligere strategi kjent som «strategisk tålmodighet» ser ut til å være avsluttet. Dette kommer etter år med israelske angrep på iranske interesser i Syria, kjent som «krigen mellom krigene», og en eskalerende rekke av dødelige angrep på Revolusjonsgardens og Quds-styrkenes kommandanter.
Les også: Ali Khamenei: Irans seiglivne leder styrer gjennom stormen
Det endrede svaret fra Iran, med direkte angrep fra iransk jord, antyder en endring i holdning hvor «tålmodighet» nå kan anses som et tegn på svakhet. Forskeren Hamidreza Azizi fra Stiftung Wissenschaft und Politik i Berlin forklarer at hardlinere i Iran nå ser behovet for å endre responsstrategi.
Til tross for risikoen for å utløse en regional krig, ser det ut som at Irans regimet vurderer sitt atomprogram som en mer attraktiv avskrekkingsmetode. Azizi påpeker at hvis Irans konvensjonelle og regionale avskrekkingsmidler viser seg å være ineffektive, kan det føre til at Iran søker alternativer, som å krysse grensen for å utvikle atomvåpen.
I skyggen av denne eskaleringen har de iranske sikkerhetsstyrkene intensivert sin kampanje mot kvinner de anser som «uanstendig tildekket» på gatene i Irans hovedstad og større byer, som viser en intern forsterkning av hardlinernes grep.
Le Mondes rapport gir et dyptgående innblikk i hvordan hendelsene mellom Iran og Israel ikke bare påvirker de umiddelbare partene, men også setter hele regionens sikkerhetsdynamikk i spill.
