freTidligere var deponier kjennetegnet for Sentral- og Øst-Europas tilnærming til avfallshåndtering, men i dag bygger en bølge av politiske reformer, teknologikyndige oppstartsbedrifter og kloke investorer en annen arv: en økonomi som verdsetter gjenbruk, resirkulering og omforming av gårsdagens søppel til morgendagens ressurser.
I jakten på å skille økonomisk vekst fra ressursforbruk, har den sirkulære økonomien fremstått som et styrende prinsipp i hele EU.
Mer enn bare et moteriktig slagord, tilbyr den en systemisk tilnærming til ressursforvaltning som legger vekt på gjenbruk, resirkulering og etablering av lukkede verdikjeder.
Ingen steder er denne transformasjonen mer synlig – eller mer nødvendig – enn i Sentral- og Øst-Europa. Fra oppstartsbedrifter som resirkulerer og forvandler avfall til nye materialer, til multinasjonale selskaper som tar i bruk miljøvennlig emballasje, er regionen i ferd med å bli en prøvingsarena for innovasjon innen sirkulær økonomi.
Politiske drivkrefter: EUs handlingsplan for sirkulær økonomi
Lansert i 2020, er handlingsplanen for sirkulær økonomi (CEAP) under den europeiske grønne avtalen limet i EUs strategi for å transformere hvordan medlemslandene forvalter ressurser.
Målet er å halvere deponeringen av kommunalt avfall innen 2030, øke gjenbruk og resirkulering av materialer, samt styrke ordninger for utvidet produsentansvar (EPR). I jakten på disse ambisjonene har EU satt seg mål som krever at medlemslandene reduserer deponeringen av kommunalt avfall til maksimalt 10 prosent innen 2035 og oppnår en resirkuleringsrate på 65 prosent innen samme år.
For mange nasjoner i Sentral- og Øst-Europa har CEAP vært både en utfordring og en mulighet.
Les også: Økonomi i fokus: Kroatia
Historisk sett var regionen sterkt avhengig av deponier; inntil for et tiår siden deponerte enkelte land i Sentral- og Øst-Europa mer enn 70 prosent av sitt kommunale avfall.
Fremgangen har imidlertid vært rask. Nasjonale strategier for avfallshåndtering – ofte støttet av EUs strukturfond og samordningsfond – har gitt insentiver til utvikling av moderne avfallsbehandlingsanlegg, igangsatt utdanningskampanjer for å øke kildesortering, og stimulert mer effektive innsamlingssystemer.
Samtidig tvinger direktivet om engangsplast og emballasjeforskrifter selskaper til å revurdere produktdesign. Regjeringer fra Litauen til Bulgaria pålegger produsentene strengere forpliktelser, noe som fører til at de må redusere bruken av plastemballasje eller investere i biologisk nedbrytbare alternativer.
For eksempel krever Polens nye emballasjeforskrift at produsentene tar et større økonomisk ansvar for håndtering av emballasje når den når slutten av sin livssyklus, en tilnærming som får bred resonans i regionen. Etter hvert som disse tiltakene trer i kraft, oppstår en positiv spiral: strengere regulering øker forbrukernes bevissthet, noe som igjen driver etterspørselen etter bærekraftige produkter og tjenester.
Oppstartsbedrifter som omdanner avfall til kontanter
Politiske initiativer kan tenne gnisten, men den virkelige drivkraften bak sirkulær økonomi i Sentral- og Øst-Europa er det entreprenørielle miljøet. Lokale oppstartsbedrifter baner vei med teknologier og forretningsmodeller som omdanner avfallsstrømmer til verdifulle ressurser.
Et bemerkelsesverdig eksempel er Vinted, en litauisk enhjørningsbedrift dedikert til å gi klær en ny sjanse. Ved å legge til rette for salg av brukte plagg mellom privatpersoner, har selskapet bidratt til å redusere den miljømessige belastningen fra rask mote, samtidig som det genererer fortjeneste for både brukere og investorer.
Selskapet Vinteds suksess – verdsatt til over fem milliarder euro – har inspirert en bølge av markedsplasser for brukte varer, og demonstrerer at forlengelse av et produkts levetid ikke bare er et miljøtiltak, men også et attraktivt kommersielt forslag.
I hele regionen utnytter andre foretak avfallsstrømmer på fantasifulle måter. Et ungarsk selskap, Poliloop, har utviklet en bioteknologisk løsning som bryter ned konvensjonell plast til komposterbar biomasse, noe som drastisk forkorter nedbrytningsprosessen.
I Romania omdanner Green Group brukte plastflasker til nye flak av polyetylentereftalat (PET), som er klare til å bli brukt igjen i emballasje og tekstiler.
Matavfall er en annen viktig grense for sirkulær økonomi. I Tsjekkia har MIWA (Minimum Waste) utviklet et påfyllbart emballasjesystem som hjelper dagligvarebutikker med å redusere engangsplast. Ved å tilby elektroniske dispenseringsløsninger, lar MIWA forbrukerne kjøpe nøyaktig den mengden de trenger, noe som reduserer både produkt- og emballasjeavfall. Dermed opplever supermarkeder lavere driftskostnader og tiltrekker seg en stadig mer miljøbevisst kundebase.
Et parallelt initiativ mot biogjødsler er tydelig i Slovakia, hvor oppstartsbedrifter er pionerer innen systemer for å omdanne organisk avfall – slik som grønnsaksrester og kaffegrut – til næringsrike gjødsler. Disse løsningene reduserer ikke bare metanutslipp fra deponier, men gir også kostnadseffektive alternativer til kjemiske gjødsler.
Slike innovative ideer tiltrekker seg internasjonale investeringer, spesielt fra virkemålsfokuserte risikofond og engleinvestorer som ser den sirkulære økonomien som et voksende markedssegment. Med økende politisk støtte, og en overflod av uutnyttede industrielle biprodukter, byr hele regionen på muligheter for banebrytende teknologier som kan reproduseres og skaleres.
Omforming av verdikjeder
Selv om oppstartsbedrifter ofte får mest oppmerksomhet, forblir store selskaper og kommuner avgjørende aktører i den sirkulære overgangen.
Produsenter, forhandlere og lokale myndigheter inngår allianser for å redusere avfallsproduksjon og forbedre resirkuleringsinfrastrukturen. Dette samarbeidet er tydelig i initiativer som lukkede verdikjede-partnerskap, der flere interessenter deler ansvaret for et produkts livssyklus – fra innkjøp av råmaterialer til behandling ved slutten av levetiden.
I Ungarn har Pet2Pet-programmet, lansert av et konsortium av drikkevareprodusenter og emballasjeselskaper, vist seg spesielt effektivt. Disse selskapene samler ressurser for å hente inn og resirkulere PET-flasker, som deretter behandles på nytt og selges tilbake til de opprinnelige produsentene, og skaper en sirkulær sløyfe.
Les også: Økonomi i fokus: Romania
Ved å integrere resirkuleringsstrømmer i sine verdikjeder kan selskaper både spare kostnader og styrke sine bærekraftige meritter – en stadig mer verdifull egenskap i en tid med bevisste forbrukere.
Også forhandlere tar ledelsen. Flere supermarkedkjeder i Polen, for eksempel Żabka, har prøvd ut null-avfallsseksjoner der kundene kan fylle gjenbrukbare beholdere med nøtter, korn og rengjøringsprodukter.
Denne tilnærmingen gagner selskapene ved å tiltrekke seg en sosialt ansvarlig kundebase, samtidig som den reduserer emballasjeavfall. I Slovakia tilbyr et økende antall store utsalgssteder resirkuleringsfasiliteter i butikken og gir kuponger til kunder som returnerer glass- eller plastbeholdere. Slike pantesystemer har økt resirkuleringsratene, og gir et innblikk i hvordan velutformede insentiver kan påvirke adferd på nasjonalt nivå.
Kommunene hever innsatsen ved å investere i moderne sorteringsanlegg og innføre betalingssystemer etter mengde for ikke-resirkulerbart avfall, der innbyggerne betaler etter hvor mye avfall de produserer. Den tsjekkiske byen Liberec har for eksempel innført differensiert prising for innsamling av husholdningsavfall, der rabatter gis til de som aktivt sorterer resirkulerbart materiale.
Den datadrevne tilnærmingen, som benytter digitale brikker på avfallsbeholdere for å spore mengder, har tilsynelatende økt resirkuleringsratene med over 20 prosent på bare to år.
Muligheter for investorer
En robust sirkulær økonomi materialiserer seg ikke over natten; den krever finansiering for infrastruktur, teknologi og skalerbare løsninger. Her ligger en mulighet for investorer, spesielt innen private equity og risikokapital, til å satse på raskt voksende foretak innen bærekraftige materialer, avfallsbehandlingsteknologier og digitale markedsplasser for brukte varer.
De potensielle avkastningene er ikke kun finansielle: investeringer i initiativer for sirkulær økonomi kan hjelpe institusjonelle investorer med å oppfylle miljømessige, sosiale og styringsmessige (ESG) kriterier, som raskt blir en grunnpilar for kapitalforvaltere og pensjonsfond.
Sentral- og Øst-Europa er modent for slike investeringer. Kostnadene ved å etablere resirkulerings- og komposteringsanlegg, for eksempel, er ofte lavere enn i Vest-Europa.
Dessuten tilbyr mange regjeringer i regionen tilskudd, skattefordeler eller subsidierte lån til grønne foretak – et bevis på hvor alvorlig beslutningstakere vurderer potensialet til sirkulær økonomi. Kombinert med en økende pool av utdannet og teknologikyndig arbeidskraft, har regionen alle forutsetninger for et oppstartsmiljø som kan konkurrere med hvilket som helst i Europa.
For utenlandske investorer, enten de kommer fra Vest-Europa, USA eller Asia, gjør regionens relativt lavere verdsettinger og rikelig vekstpotensial den til et attraktivt investeringsobjekt.
Oppskalering av lukkede systemer
Til tross for lovende utviklinger, forblir oppskalering av sirkulære initiativer en betydelig utfordring. Mange ressursgjenvinningsprosesser er kapitalkrevende og avhenger av tilgjengeligheten av konsistente avfallsstrømmer.
Små og mellomstore bedrifter (SMB), selv om de er innovative, sliter ofte med begrenset finansiering, regulatorisk usikkerhet og vanskeligheter med å bygge partnerskap i verdikjeden. Styrket samarbeid mellom regjeringer, store selskaper, SMB og forskningsinstitusjoner kan bidra til å bygge bro over disse gapene.
Les også: Økonomi i fokus: Polen
Ny forskning på lukkede systemer understreker viktigheten av digitalisering. Avansert programvare for sporing av avfall, blokkjedebasert sporbarhet og sensorer i innsamlingsbeholdere kan gi sanntidsdata som trengs for å optimalisere sorteringsprosesser og redusere forurensning av resirkulerbare materialer.
I Polen reduserer pilotprosjekter som utnytter tingenes internett (IoT) allerede kostnadene for innsamling av kommunalt avfall med opptil 20 prosent. Hvis slike teknologier utvides til hele regionen, kan de betydelig forbedre materialgjenvinningsratene.
Et annet kritisk område er forbrukerutdanning. Å øke bevisstheten om konsekvensene av deponering, fremme beste praksis for resirkulering, og vise frem alternative forbruksmodeller (som abonnementsordninger eller leieordninger for produkter) er alle avgjørende for å skape en kultur der det å kaste ressurser ses på som en siste utvei.
Utdanningskampanjer, særlig de som retter seg mot yngre generasjoner, bærer allerede frukter: Skoler i Estland og Latvia inkluderer for eksempel prinsipper for sirkulær økonomi i læreplanene sine, noe som fremmer en miljøbevissthet som sannsynligvis vil vare inn i voksen alder.
Fremover må regionen fokusere på å lukke kretsløpet i hele verdikjeden, fra ressursutvinning (eller gjenbruk) til produktproduksjon, distribusjon, forbruk og håndtering ved slutten av levetiden.
Dette vil kreve robuste lover, stabil finansiering og, kanskje viktigst av alt, en endring i tankesett blant både produsenter og forbrukere.
Ny rapport: Slik kan vi kutte i Norges skyhøye materialforbruk
