Volodymir Zelenskyj og hans regjering i endring.
I april 2019 ble Volodymyr Zelenskyj, en komiker, skuespiller og gründer uten tidligere politisk erfaring, valgt til Ukrainas sjette president med nesten 75 prosent av stemmene. 41-åringen Zelenskyj ble den yngste presidenten i Ukrainas historie, og han red på en bølge av optimisme med løfter om fred, antikorrupsjonsreformer og økonomisk gjenreisning. Hans karisma, ungdommelige energi og evne til å kommunisere gjorde ham til et symbol på forandring i en nasjon som lengtet etter fremgang.
Våren 2025 har imidlertid den muntre og vittige presidenten blitt erstattet av en hardbarket krigsleder. Den russiske fullskalainvasjonen, som begynte i februar 2022, har forvandlet Zelenskyj. Mannen som en gang var kjent for sin humor og spontanitet, må nå bære byrden av å lede Ukraina gjennom landets mest eksistensielle krise. Zelenskyjs evne til å sjarmere må suppleres med evnen til å styre når han står overfor det enorme presset av beslutninger som vil avgjøre nasjonens overlevelse.
En forandret leder
Zelenskyjs forvandling er tydelig. Hans tidligere smilende og energiske fremtoning har veket plass for et mer dystert og bestemt uttrykk. Mens alle ukrainere har gjennomgått enorme lidelser på grunn av krigen, har Zelenskyj i tillegg måttet ta kritiske, ofte upopulære, avgjørelser hver uke. Hans hovedutfordring nå er å sikre fortsatt militær og økonomisk støtte fra Ukrainas internasjonale allierte, uten hvilken landets kamp for suverenitet kan vakle.
Nære medarbeidere beskriver Zelenskyj som en som lærer raskt, en nysgjerrig person som tar raske beslutninger. Til tross for forvandlingen er Zelenskyjs motstandskraft intakt, noe som kommer til uttrykk i hans utrettelige vilje til å motstå russisk aggresjon. Krigens moralske kompleksitet har imidlertid tvunget ham til å gå bort fra sine tidligere løfter om fremskritt og reformer, og i stedet fokusere på overlevelse. Da Zelenskyj tiltrådte i 2019, sa han til ukrainerne: «Jeg vil gjøre alt for å stoppe tårene deres.» I dag er oppdraget hans mye mer dystert – å sikre nasjonens eksistens.
Legitimitet i krigstid
Zelenskyjs periode skulle egentlig utløpt i mai 2024. Men ukrainsk lov, i likhet med lovene i mange andre land, forbyr nasjonale valg i krigstid. En meningsmåling som ble gjennomført tidlig i 2024, viste at 67 % av ukrainerne støttet utsettelsen av valget, fordi de forsto at det var umulig å gjennomføre et valg midt i krigskaoset.
Les også: Asle Toje om realpolitikkens tilbakekomst og stormaktsdynamikken mellom USA, Kina og Russland 🔒
Til tross for dette har Zelenskyjs popularitet sunket siden den var på topp i de første månedene av invasjonen. Mens han i begynnelsen fikk overveldende støtte for sitt lederskap under krisen, har oppslutningen gradvis sunket, og i april 2025 lå den på 67 %. Mange ukrainere kritiserer ham for ikke å ha innfridd valgløftene sine. De peker på at det stadig finnes korrupte eller udugelige personer i hans administrasjon, selv om noen tilskriver disse manglene krigens krav.
Kommunikatoren Zelenskyj
Zelenskyjs bakgrunn som entertainer har tjent ham godt under krigen, og har gjort det mulig for ham å kommunisere effektivt med både sitt hjemlige publikum og sine internasjonale støttespillere. Han har utnyttet sosiale medier og TV til å forene ukrainerne, og skapt en følelse av kollektiv motstandskraft under de farligste dagene av invasjonen. Hans nektelse av å flykte fra Kyiv, demonstrert gjennom offentlige videoer der han står foran presidentens kontorer, ble ikonisk.
På den globale scenen har Zelenskyjs taler for utenlandske parlamenter og internasjonale organisasjoner blitt legendariske. Hans oppfordringer om støtte fra den amerikanske kongressen, det britiske parlamentet og andre internasjonale organer har vært avgjørende for å skaffe den militære og økonomiske støtten som har holdt Ukrainas forsvar i live. Men ikke alle opptredenene hans har vært like vellykkede. For eksempel falt talen hans til det israelske Knesset i mars 2022 flatt, til tross for hans jødiske arv og personlige tilknytning til Holocaust.
På hjemmebane har Zelenskyjs kommunikasjonsinnsats ikke alltid vært like effektiv. Siden 2023 har ukrainske journalister kritisert ham for å fokusere for mye på utenlandske målgrupper, mens han har neglisjert viktige innenrikspolitiske spørsmål som militær mobilisering og energisikkerhet. I august 2024 reagerte Zelenskyj defensivt på en journalists spørsmål om hans nære rådgivere, noe som førte til bekymring for hans omdømme og ansvarlighet.
Den nye regjeringen og maktkampen
I september 2024 ble det gjennomført en større omrokkering i regjeringen for å revitalisere den og gjøre noe med misnøyen i befolkningen. Zelenskyj lovet «fornyelse» og understreket viktigheten av mer aktive regjeringsinstitusjoner. Omrokeringen vakte imidlertid kritikk ettersom mange av de nyutnevnte var kjente fjes fra tidligere roller i administrasjonen, noe som førte til beskyldninger om at det kun dreide seg om et spill for galleriet.
Les også: Amerikansk analytiker om Russland, Ukraina og NATO: – Ta Trump seriøst 🔒
En av de mest kontroversielle personene i Zelenskyjs administrasjon er Andrij Jermak, stabssjefen for presidentens kontor. Siden han ble utnevnt i 2020, har Jermak møtt økende kritikk for å konsolidere makten. Selv om Jermak insisterer på at han bare utfører Zelenskyjs ordre, er det mange i Ukraina som ser på ham som en ikke-valgt maktmegler. Kritikerne hevder at den siste omrokkeringen bare har økt Jermaks innflytelse og styrket hans kontroll over ministerkabinettet.
Til tross for kontroversene i forbindelse med omrokkeringen har noen av de nyutnevnte fått ros for sin kompetanse. Herman Smetanin, den tidligere sjefen for Ukrainas statlige våpenselskap Ukroboronprom, ble utnevnt til minister for utvikling av strategisk industri, og Oleksij Kuleba, tidligere nestleder i presidentens avdeling for regionalpolitikk, ble visestatsminister og minister for kommunal utvikling. Det er likevel tvil om hvorvidt disse endringene vil føre til den fornyelsen Zelenskyj lovet.
Zelenskyj og fremtiden for Ukrainas lederskap
Zelenskyjs grep om makten er ikke uten utfordringer. Hans tidligere allierte og militære sjef, general Valerij Zaluzjnyj, har vokst i popularitet siden krigens begynnelse og er blitt en potensiell politisk rival. Mange mistenker at Zaluzjnyjs forflytning til en ambassadørrolle i London i februar 2024 var motivert av bekymring over hans økende innflytelse.
Etter hvert som krigen trekker ut, vil Zelenskyjs lederstil måtte utvikle seg. Det Ukraina trenger nå, er ikke bare et symbol på motstand, men også en strateg som er i stand til å holde landet oppe gjennom en langvarig konflikt. Zelenskyjs tilpasningsevne har tjent ham godt så langt, men det gjenstår å se om han kan fortsette å møte krigens utfordringer og opprettholde befolkningens støtte.
Konklusjon
Krigen har formet Zelenskyj i stor grad, både som leder og som person. Fra å være en karismatisk showmann til en resolutt krigspresident, har han vist evne til å takle enhver situasjon. Men etter hvert som konflikten fortsetter, vil kravene til hans lederskap bare bli mer komplekse. Ukrainas fremtid hviler på Zelenskyjs evne til å tilpasse seg, lære og lede landet gjennom det mørkeste kapittelet i dets moderne historie.
Russlands hær har lært – og blitt farligere siden krigens begynnelse 🔒
